Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  70 10835
Sikkerhetsklarert
Har i tankene å bruke et arduino brett til å lese av strømforbruket med.

Pulsdioden blinker 10.000 ganger pr kWh brukt om jeg skjønner skriften på måleren riktig. Dvs at den blinker ca 10 ganger i sekundet med et snittforbruk på 90kWh om dagen. I praksis så vil den nok blinke mye fortere på dagtid, og noe tregere om natten.

Finnes det lyssensorer som er raske nok til en slik frekvens?
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Prøvd å tape en LDR inntil og sjekke om det funker?

Ellers er det jo rimelig smal sak å kjøpe en strømtrafo og montere på et par av kablane og lese av på det viset.
Hadde det ikke være enklere å bare koble kretsen din til beina på lysdioen, slik at istedet for å måle lyset, så måler du spenningen over dioden? Billigere, og mer nøyaktig
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av djxfade Vis innlegg
Hadde det ikke være enklere å bare koble kretsen din til beina på lysdioen, slik at istedet for å måle lyset, så måler du spenningen over dioden? Billigere, og mer nøyaktig
Vis hele sitatet...
Eg antar problemet er at du må bryte plomberinga på måleren for å nå beina på LEDen.
Ah, det hadde jeg ikke tenkt på
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Sitat av slashdot Vis innlegg
Prøvd å tape en LDR inntil og sjekke om det funker?

Ellers er det jo rimelig smal sak å kjøpe en strømtrafo og montere på et par av kablane og lese av på det viset.
Vis hele sitatet...
Har ikke forsøkt enda, lest på andre forum at de har problemer med å få med seg blink som er kortere enn 250ms. Mine er da rundt 50-100ms.

Ville en phototransistor være mer nøyaktig kanskje.

Ang strømtrafo, hvor skulle jeg montert den? Og evt hvordan kan jeg interfere AVR (arduino i dette tilfellet) med den.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Strømtrafoen monterer du over en leder, før eller etter måler. Den gir ut ein straum som er proporsjonal med straumen gjennom kabelen (ratio er gitt som t.d. 100/5A som vil sei at 100A i kabelen gir 5A ut fra trafoen). Det kan du lese av som spenning over ein resistor. Har du f.eks. 1Ohm resistor så vil du få et 0-5V-signal som du kan digitalisere, og litt varme, som for strømtrafoer er gitt av P=I^2. For ditt føremål kan du jo gå for ein 100/5A, så får du i praksis max. 2A ut... et enkelt signal å håndtere.

Så er det bare å sample det f.eks. en gang i sekundet.
Må da kunne bruke en photodiode, har laget dataoverføring med slike tidligere og se har svært rask responstid (brukes i cd-spillere).

Men om en bruker den en mottager som lager spenning på samme måte som et solcellepanel og videre skal lese av dette, kanskje med tapping av kondensator, så forstår jeg at responsen blir deretter.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Sitat av slashdot Vis innlegg
Strømtrafoen monterer du over en leder, før eller etter måler. Den gir ut ein straum som er proporsjonal med straumen gjennom kabelen (ratio er gitt som t.d. 100/5A som vil sei at 100A i kabelen gir 5A ut fra trafoen). Det kan du lese av som spenning over ein resistor. Har du f.eks. 1Ohm resistor så vil du få et 0-5V-signal som du kan digitalisere, og litt varme, som for strømtrafoer er gitt av P=I^2. For ditt føremål kan du jo gå for ein 100/5A, så får du i praksis max. 2A ut... et enkelt signal å håndtere.

Så er det bare å sample det f.eks. en gang i sekundet.
Vis hele sitatet...
Det høres jo nesten ut som at det er en bedre løsning. Jeg har et 3fas inntak, og vil vel måtte regne ut forbruket pr fase? Det er vel en relativt avansert formel for utregning av sammenlagt forbruk. Det er ikke bare å addere sammen l1, l2, og l3.

Fant ingen produkter på elfa o.l når jeg søker etter strømtrafo, har den et annet navn? ( blir ikke overrasket om du har produktnummer på en slik i hodet. )

Vil en slik kunne fungere? http://shop.diykyoto.com/products/cl...-3phase-system
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Det du linker til er en strømtrafo. Aner ikkje om elfa har, men mistenker at dei muligens ikkje har.

Noratel er norsk produsent av strømtrafoer. Celsa er annen stor produsent.

Bare husk på at en strømtrafo ALDRI må vere i bruk uten last! Da vil spenninga stige mot uendelig fort, og du vil få lysbuer. Ha den kortslutta (!) når den ikkje er i bruk, og ha en lav lastmotstand. Kortslutta er normaltilstanden for en strømtrafo.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Sitat av slashdot Vis innlegg
Bare husk på at en strømtrafo ALDRI må vere i bruk uten last! Da vil spenninga stige mot uendelig fort, og du vil få lysbuer. Ha den kortslutta (!) når den ikkje er i bruk, og ha en lav lastmotstand. Kortslutta er normaltilstanden for en strømtrafo.
Vis hele sitatet...
Jeg er redd jeg ikke kan nok innenfor området til å trygt kunne holde på med slikt.

Vil den i det hele tatt ha last om den kun skal brukes til å "rapportere" hvor mye strøm det går over måleren? Og når den ikke er i bruk, dvs når den ikke er tilkoblet, så skal jeg kortslutte den? Aner ikke hvor mange "ben" den har, eller hvordan den skal kobles i forhold til 3fas.

Ubesluttsom som jeg er så kanskje jeg skal forsøke med en optisk tilnærming først, før jeg i det hele tatt tenker på en der jeg interferer direkte med strømledene utstyr.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Pjukern Vis innlegg
Vil den i det hele tatt ha last om den kun skal brukes til å "rapportere" hvor mye strøm det går over måleren? Og når den ikke er i bruk, dvs når den ikke er tilkoblet, så skal jeg kortslutte den? Aner ikke hvor mange "ben" den har, eller hvordan den skal kobles i forhold til 3fas.
Vis hele sitatet...
Jepp. Du kopler til en motstand på f.eks. 1 Ohm som last, og dimensjonerer motstanden ut fra P=I^2 (5A vil f.eks. gi 25W effekt i motstanden). Det er lasta di. Signalet er spenninga over motstanden (U=R*I).

Straumtrafoen har to ledninger ut.
Personlig ville jeg gått for en fotodiode/fototransistor montert kliss inntil for å avlese blinkingen. Strømtrafo funker det også, men blir nok litt større og sannsynligvis dyrere.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Kom på en ting til. Hver gang den analoge tall "rulla" flytter seg så lager den et ganske høyt "klikk-klakk"den beveger seg 50ganger pr kWh, så det er kanskje lettere å "lytte" på den? med en bankesensor eller mikrofon.
Sannsynligvis ikke. Du kan da risikere å måtte til med lydsampling, filtrering og lydgjenkjenning for å være sikker på at den slår ut riktig. En godt plassert fotodiode vil være mye enklere.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Er kanskje ikkje veldig relevant, men kom over ein fin gjennomgang av straumtrafoer fra Noratel:
http://www.noratel.no/content/downlo.../CTteknisk.pdf
hvis du har en måler som er så ny at den har blinkende dioder så tipper jeg det er en knapp på måleren som lar deg se forbruk i sanntid
Hvis du bruker en LDR tapet over LED'en, så vil den jo reagere momentant på lyset.
Da bruker du analoginngangen og ser når verdien endres under/over en viss terskel.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Skal sjekke litt når jeg får delene (i morgen)

Fortsatt ikke helt overbevis tom dette med en strømtrafo. 3 faser, vil si jeg har 3 kabler i skapet ved måleren. Hvordan koble inn en strømtrafo som bare har to ben?
Sikker på at den ikke har 4 ben? 2 på primær og 2 på sekundær siden. Eller er alle av den typen der det kun er en som omslutter kablen utvendig (alà tangamperemeter)
Sitat av andpe Vis innlegg
Hvis du bruker en LDR tapet over LED'en, så vil den jo reagere momentant på lyset.
Da bruker du analoginngangen og ser når verdien endres under/over en viss terskel.
Vis hele sitatet...
En LDR vil være mer hensiktsmessig hvis man trenger å måle variasjoner i lysstyrke. Her er det snakk om "enten eller", og en fotodiode eller fototransistor vil nok være et mer naturlig valg. En fotodiode og to motstander mot en konstant og høyohmig last er det man trenger for å bygge en kopi av LED-signalet med valgfri spenning.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Sitat av Provo Vis innlegg
En LDR vil være mer hensiktsmessig hvis man trenger å måle variasjoner i lysstyrke. Her er det snakk om "enten eller", og en fotodiode eller fototransistor vil nok være et mer naturlig valg. En fotodiode og to motstander mot en konstant og høyohmig last er det man trenger for å bygge en kopi av LED-signalet med valgfri spenning.
Vis hele sitatet...
Som du sikkert skjønner er dette ikke noe jeg er særlig kjent med, men det du skisserer her er å koble dette opp med en pull-down motstand som drar signalet på den input ned til jord når photodiode/transistoren gir null signal?
Med en slik løsning er analog eller digital inngang som vil gi best signal.
Jeg tror selv digital, pga man har ingen "mellom" verdier, det er enten eller. En analog inngang vil vel registrere inputen som en sinus kurve helt fra jord til +5v.
Nesten. Se for deg en enkel spenningsdeler med to motstander som setter spenningen til "signal høy", og at fotodioden er koblet mot sperreretningen mellom utgangen på spenningsdeleren og jord. Du må passe på at dioden vil lede nok strøm av det lyset den blir utsatt for til at spenningsdeleren i praksis nærmest blir kortsluttet. Høy resistans i spenningsdeleren vil følgelig være positivt.

Men når jeg ser etter, så tviler jeg på at dioden vil lede nok strøm.

Derfor vil jeg nok anbefale deg å bruke en fototransistor koblet med jordet emitter, og en motstand mellom kollektor og V+. Så kan du sammenlikne signalet på kollektor med en fast spenningsreferanse med en komparator. Sett spenningsreferansen slik at den slår ut på svakt lys, men høy nok til at elektrisk støy ikke blir noe problem. Komparatoren vil gi ut et digitalt signal mellom V+ og jord, men dette kan du tilpasse uten stort problem hvis det trengs. Du kan her faktisk bytte ut fototransistoren med en LDR hvis du skulle ønske det, men det krever bedre tilpasning av de andre resistansene.
Sist endret av Provo; 19. november 2009 kl. 20:47.
Sitat av Pjukern Vis innlegg
Skal sjekke litt når jeg får delene (i morgen)

Fortsatt ikke helt overbevis tom dette med en strømtrafo. 3 faser, vil si jeg har 3 kabler i skapet ved måleren. Hvordan koble inn en strømtrafo som bare har to ben?
Sikker på at den ikke har 4 ben? 2 på primær og 2 på sekundær siden. Eller er alle av den typen der det kun er en som omslutter kablen utvendig (alà tangamperemeter)
Vis hele sitatet...
korrekt. sannsynligvis slik måleren din er koblet inn også (vi har ihvertfall slike i sikringsskapet her hjemme
Sist endret av VivaLatrina; 19. november 2009 kl. 20:55.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Sitat av http://www.noratel.no/content/download/16883/585606/file/CTteknisk.pdf
Dersom man fjerner byrden og lar sekundæren være uten tilkobling har man i prinsippet en uendelig byrde. Det som da skjer er at transformatoren kjøres inn og ut av dyp metning for hver periode av strømmen og det induseres meget høye spenningspulser over sekundærklemmene.

I tillegg til å kunne ødelegge isolasjonen i transformatoren vil disse høye spenningstransientene også kunne være livsfarlige for personer som måtte komme i kontakt med terminalene. Derfor er regelen: En strømtransformator som ikke har sin nominelle byrde tilkoplet skal ha sekundærklemmene kortsluttet.
Vis hele sitatet...
Blæh kvier meg litt for å stille alle disse spørsmålene, men når sant skal sies så finner jeg svært lite når jeg googler dette, hadde jeg vist de engelske termene for disse komponentene så ville nok resultatene vært annerledes.


Uansett, når jeg leser at terminalene skal være kortsluttet når den ikke er i bruk så blir jeg litt forvirret. Vil det si at den kan lage uendlig med spenning når lasten er null? Hvor kommer den spenningen fra når den ikke har fysisk kontakt med noen strømførende kabel?
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Pjukern Vis innlegg
Uansett, når jeg leser at terminalene skal være kortsluttet når den ikke er i bruk så blir jeg litt forvirret. Vil det si at den kan lage uendlig med spenning når lasten er null? Hvor kommer den spenningen fra når den ikke har fysisk kontakt med noen strømførende kabel?
Vis hele sitatet...
Den vil ikkje greie å lage uendelig spenning, men den kan utmerka godt lage spenninger høge nok til å øydelegge seg sjølv, eller kverke tilfeldige personer som kommer borti den. Poenget er at den prøver å drive en straum gjennom viklingane, og det går ikkje når det er uendelig last, uten at spenninga blir svært høg...

Energien kjem gjennom ei magnetisk kopling med kabelen, på samme måte som i en vanlig transformator.
Sitat av Pjukern Vis innlegg
...
Dvs at den blinker ca 10 ganger i sekundet med et snittforbruk på 90kWh om dagen.
...
Finnes det lyssensorer som er raske nok til en slik frekvens?
Vis hele sitatet...
Om det finnes lyssensorer som er raske nok til å takle 10 Hz? Ja, absolutt.

I elektronikkens verden er dette helt i den nederste skalaen av hastighet. En vanlig billig fotodiode har typisk en deteksjonstid på 0,05 mikrosekunder pr transisjon. Et blink krever to transisjoner, altså 0,1 mikrosekunder i periodetid. Dette gir en grensefrekvens på 10 Mhz, dvs en million ganger raskere enn ditt behov. Og det finnes detektorer som er tusen ganger raskere enn dette igjen.

10 Hz er antatt sakte nok til at man kan bruke en LDR slik det ble foreslått tidligere i tråden. Men sjekk spesifikasjonen før du kjøper. Noen LDR er veldig trege, og kan ha deteksjonstid på sekunder. En LDR er noe enklere å koble til en Arduino fordi du slipper å forsterke signalet, slik du må med en fotodiode.

Forøvrig støtter jeg ideen din med å bruke indikatorlyset på strømmåleren din. Denne er alltid synkronisert med nettselskapets måling, så du bør få akkurat samme kWh tall som du får på regningen din (hvis det er et poeng). Og så har du tilgang til ferdig utregnet effektuttak på trefase. Noen strømmålere har også en elektrisk svakstrøm pulsutgang.

Det er forøvrig mange som har tenkt denne tanken. Her er slik en annen kar har gjort det:

http://avforum.no/forum/ny-av-automa...trommaler.html

Kuriositet nr 1: En vanlig LED kan også brukes som fotodiode.

http://www.edn.com/article/CA150821.html

Kuriositet nr 2: Fotodioder er ofte mest følsomme i det infrarøde spekteret. Men heldigvis sender også vanlige (røde) LED ut litt infrarødt lys. Så det er lett å detektere LED lys med en fotodiode.

Ingen kilde. Men egen erfaring.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Sitat av slashdot Vis innlegg
Den vil ikkje greie å lage uendelig spenning, men den kan utmerka godt lage spenninger høge nok til å øydelegge seg sjølv, eller kverke tilfeldige personer som kommer borti den. Poenget er at den prøver å drive en straum gjennom viklingane, og det går ikkje når det er uendelig last, uten at spenninga blir svært høg...

Energien kjem gjennom ei magnetisk kopling med kabelen, på samme måte som i en vanlig transformator.
Vis hele sitatet...
Jeg skjønner hva du sier, og betviler ikke det. Det er jo også nevnt i pdf`n fra nortel som jeg quotet i forrige innlegg.

For å gjøre det enklere for meg å forstå, kan jeg si det slik? "Så lenge klemmen er rundt en strømførende ledning så må enten terminalene tilføyes last (hvor mye?) eller kortsluttes"

I såfall er jo dette på kanten til å være litt for enkelt. Burde de ikke leveres med en integrert failover til en motstand når den nærmer seg maks temperatur? F.eks om en random kar hiver på en slik strømtrafo på en hvilkensomhelst public tilgjengelig kabel for så å drepe nestemann som rører den.

Ok, over til saken igjen, trenger jeg da en trafo pr fase? la oss si jeg skaffer en egnet trafo(er) og setter de på fase kablene på vei ut fra kWh telleren. Hvordan skal jeg så lese av verdiene på input pinnene på arduinoen.

Det er vel å måle A over motstanden på hver enkelt trafo. Men dette kan vel ikke bare summeres pga formel om lastfordeling på 3fas. Må vel deles på kvadratroten av 3?

Spørs om jeg ikke tar meg vann over hodet ved å gå løs på dette.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Du må i teorien ha en på kvar fase ja. Du kan tilnærme det ved å måle en fase, og gjette på at det er likt balansert. Kor nøyaktig det blir er avhengig av sikringsskapet ditt.

Men du les det av som eit analogt signal, med den rangen du får ut fra valg av motstand.
Sitat av Pjukern Vis innlegg
Vil det si at den kan lage uendlig med spenning når lasten er null? Hvor kommer den spenningen fra når den ikke har fysisk kontakt med noen strømførende kabel?
Vis hele sitatet...
Dette er lettere enn det virker som ved første øyekast.

Trafoen vil lede en bestemt mengde strøm, i motsetning til å sette opp en bestemt spenning som du sikkert er vant til fra andre kilder. I en "vanlig" trafo vil du ha en bestemt spenning, og strømmen varierer med lasten. I en strømtrafo er det strømmen som er bestemt, og spenningen som varierer med lasten.

Si du har en strøm I=1A. Sett at du har en last på 10Ω, vil spenningen over lasten bli U=I·R=1A·10Ω=10V. Har du en last på 100Ω får du en spenning på 100V. Altså øker spenningen med lastens resistans. Når terminalene ikke har noen kontakt med hverandre vil det tilsvare en uendelig høy resistans (ikke null slik du foreslo over), og det vil igjen gi en uendelig høy spenning.

Som slashdot sier vil selvfølgelig ikke spenningen faktisk bli uendelig høy, men stige inntil den enten ødelegger trafoen ved overslag mellom viklingene, eller til det blir overslag i luften mellom terminalene.

Sitat av Capidog
Fotodioder er ofte mest følsomme i det infrarøde spekteret. Men heldigvis sender også vanlige (røde) LED ut litt infrarødt lys. Så det er lett å detektere LED lys med en fotodiode.
Vis hele sitatet...
Dette varierer vel strengt tatt med diodens oppbygning. Silisium, f.eks., gir en lysbåndbredde fra 190 til 1100 nm, mens Germanium gir fra 400 til 1700. Synlig lys har bølgelengde fra ca 380 til 750 nm, så Germanium reagerer altså ikke på IR i det hele tatt.
Sitat av Provo Vis innlegg
...
Dette varierer vel strengt tatt med diodens oppbygning.
...
... så Germanium reagerer altså ikke på IR i det hele tatt.
Vis hele sitatet...
Det er derfor jeg skriver "er ofte mest følsomme i det infrarøde spekteret". Ofte er stikkordet. Ikke alltid.

Jeg er litt usikker på hva du mener med at germanium ikke reagerer på IR i det heletatt. IR (eller nær-infrarød som vi egentlig snakker om her), er jo "langbølget". Dvs fra 750 nm og oppover. Området fra 850 - 950 nm er typiske bølgelengder IR lysdioder utsonder. Altså midt i smørøyet for deteksjon med en germaniumbasert diode.

Med forbehold om at jeg misforstår det du skriver. Du er jo relativt oppegående på teori ut fra hva jeg bedømmer av innleggene dine på forumet.

Jeg har uansett gjort utallige forsøk med å bruke vanlige røde LED i stedet for IR-dioder. Disse kan brukes til fjernstyringsformål mot detektorer som er tunet for 850-950 nm og som har et optisk IR pass-filter foran seg. Rekkevidden er ikke stor - men det fungerer.
Sitat av capidog Vis innlegg
Det er derfor jeg skriver "er ofte mest følsomme i det infrarøde spekteret". Ofte er stikkordet. Ikke alltid.
Vis hele sitatet...
Var ikke meningen å si deg i mot, kun å presisere.

Sitat av capidog
Jeg er litt usikker på hva du mener med at germanium ikke reagerer på IR i det heletatt. IR (eller nær-infrarød som vi egentlig snakker om her), er jo "langbølget". Dvs fra 750 nm og oppover. Området fra 850 - 950 nm er typiske bølgelengder IR lysdioder utsonder. Altså midt i smørøyet for deteksjon med en germaniumbasert diode.
Vis hele sitatet...
Du har helt rett. I all hui og hast med ett bein på vei ut døra ble det til at jeg tenkte i feil retning.

Poenget mitt var nå engang at følsomhet for de forskjellige bølgelengdene varierer en god del mellom de forskjellige diodene og deres teknologi, og at både silisium og germanium skal ha bra følsomhet for lys i det synlige spekteret. Det kunne virke på det du sa som at fotodioder ikke hadde så bra respons utenfor IR-spekteret, selv om det ikke nødvendigvis var det du mente, og det var dette jeg altså ville presisere at ikke nødvendigvis er slik.
Sist endret av Provo; 20. november 2009 kl. 00:15.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Har nå fått denne: https://www1.elfa.se/data1/wwwroot/w...A/07522337.pdf

Kan denne kun kobles inn mellom digital inngang, og jord? Er redd for å svi av noe her..
http://i.imagehost.org/0095/diagram.png

slik jeg tolker det diagrammet skal den kobles mellom Vcc og input på µC, med en lastmotstand fra input mot jord (slik at det kan gå en strøm, og man dermed kan ha en spenning)

EDIT: er jo selvsagt bare høyre side av diagrammet du bryr deg om, det til venstre er det jo den blinkende LED'en som tar seg av
Sist endret av VivaLatrina; 20. november 2009 kl. 19:25.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Så med andre ord. ene ben fra phototransistor rett +5v, det andre benet skal til en motstand, som deretter går til jord, og til input pinne.
slik?

http://farm4.static.flickr.com/3608/3483847795_e7060deabc.jpg

Hva med str på motsand, kan jeg ødelegge noe med for liten/stor/ingen motstand?
Sitat av VivaLatrina Vis innlegg
(...) med en lastmotstand fra input mot jord (slik at det kan gå en strøm, og man dermed kan ha en spenning)
Vis hele sitatet...
Du kan fint få en spenning uten strøm. MOSFETS, for ikke å snakke om kondensatorer, fungerer på det prinsippet. Motstanden er der for å trekke Vo til jord når det ikke går noen strøm gjennom transistoren. Uten den ville det blitt et flytende punkt hvor spenningen bestemmes av strøkapasitanser og denslags når transistoren ikke leder.

Sitat av Pjukern
Hva med str på motsand, kan jeg ødelegge noe med for liten/stor/ingen motstand?
Vis hele sitatet...
Størrelsen på motstanden bestemmer resulterende spenning på Vo når transistoren leder, avhengig av strømmen gjennom transistoren. Jeg ville bare prøvd med f.eks. 10k og sett om det ga akseptabel spenning på Vo. Du kan øke den for høyere spenning (inntil en viss grad) og senke den for lavere spenning. Ingen motstand som i koblet rett til jord vil jorde utgangen og dermed inngangen til kontrolleren din så du aldri får noe signal. Uten tilkobling til jord i det hele tatt risikerer du det jeg forklarte over her.

Jeg går forresten ut i fra at digital inngang på kontrolleren er vesentlig lettere å bruke, selv om jeg aldri har brukt akkurat den kontrolleren. Liten vits i å bruke analog inngang på et signal som representerer en digital verdi.
Sist endret av Provo; 20. november 2009 kl. 19:56.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Koblet det opp slik som på bildet over. 10k motstand. Null resultat med fototransistor.
Bruker jeg derimot en LDR så får jeg resultat i form av at pinnen går HIGH hele tiden, og går LOW når jeg setter fingeren over den. Dvs motstanden min er for lav?

Uansett så skulle jeg hatt det til å virke med fototransistoren pga hastigheten.
Sitat av Pjukern Vis innlegg
Koblet det opp slik som på bildet over. 10k motstand. Null resultat med fototransistor.
Bruker jeg derimot en LDR så får jeg resultat i form av at pinnen går HIGH hele tiden, og går LOW når jeg setter fingeren over den. Dvs motstanden min er for lav?

Uansett så skulle jeg hatt det til å virke med fototransistoren pga hastigheten.
Vis hele sitatet...
du har en LED merket 10 000 kWh/imp? har du da også en merket 500 kWh/imp? den er kanskje enklere å lese av?
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Glemte å nevne, testene jeg har gjort nå er kun med en laserpenn som jeg sakte tar over sensor. Har ikke brukt puls dioden i skapet.

Uansett, har bare en led, men det står "SO = 500imp /1kWh" et annet sted på skapet. Anntar dette er det analoge hjulet som beveger seg.

LED en er merket 10 000 imp/1kWh ja.
vel, åssen laserpenn bruker du?

utifra databladet kan jeg lese at sensorens "peak sensitive wavelength" er 850 nm, altså i begynnelsen av det infrarøde spekteret.
Sitat av Pjukern Vis innlegg
...
Uansett, har bare en led, men det står "SO = 500imp /1kWh" et annet sted på skapet. Anntar dette er det analoge hjulet som beveger seg.
...
Vis hele sitatet...
Nei det er nok ikke hjulet. Det står sannsynligvis S0 (merk null og ikke O). Dette er den fysiske pulsutgangen jeg fortalte om i et tidligere innlegg. Her kan du koble på en krets direkte, men det krever tilgang til terminalene på måleren.

S0 er en standard pulsutgang som skal være galvanisk isolert fra strømnettet. Husker ikke specs i farten. Men søk litt på S0 puls og strømmåler.

Når det gjelder fototransistoren din må du konsultere databladet (noe som alltid er en god ide). Den er typisk mest følsom i det infrarøde området, men er oppgitt til 1 mA CE strøm ved 1000 lumen glødelampelys (2856K). Dette tilsvarer grovt illustrert lyset fra en 60W/230V lyspære.

En vanlig lysdiode har en lysstyrke på 5 mcd (millicandela) med lysspredning på 60 grader. Omregnet til lumen gir dette 0,004 lumen. Altså et signal som er 250.000 ganger svakere enn det som er brukt til målingen i databladet. Hvis vi forutsetter en lineær strømstyrke ut fra belysningen går det 40 nA gjennom transistoren din.

Har du brukt en 10kOhm motstand blir spenningsfallet over denne 0,4 mV. Det er som kjent ikke nok til å trigge et digitalt signal. Med forbehold om et kommafeil. Men du skjønner sikkert tegningen, og hvorfor det ikke virker.

Jeg tror det er vanskelig å bruke denne fototransistoren uten noen form for forsterker. Jeg tror jeg ville valgt en opamp i komparatorkonfigurasjon, da en slik kan trigge på meget små variasjoner i signalet.

Her er noe som du kan bruke som et utgangspunkt:

http://home.cogeco.ca/~rpaisley4/PhotoDetectors.html

Men du må regne litt selv på forsterkning og slikt for å få det riktig.

Bygg dette ferdig på benk og sørg for at du har en stødig trigging med en lysdiode som er lik den som er på strømmåleren din. Når du har kontroll på dette, kan du begynne å teste på strømmåleren. Bygg alltid ferdig på benken. Det sparer deg for mye feilsøking og frustrasjon.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Sitat av capidog Vis innlegg
Bygg dette ferdig på benk og sørg for at du har en stødig trigging med en lysdiode som er lik den som er på strømmåleren din. Når du har kontroll på dette, kan du begynne å teste på strømmåleren. Bygg alltid ferdig på benken. Det sparer deg for mye feilsøking og frustrasjon.
Vis hele sitatet...
Har bare holdt på på "benken" på stuebordet, og brukt laser mot ellers halvmørk stue, så de tallene du regnet deg frem til er nok en del høyere enn om jeg skulle brukt dioden.

Hvordan kan jeg få tilgang til S0 terminalene. Er det noe elverket er behjelpelige med (f.eks åpne opp, trekke ut et par ledninger, og så forsegle igjen), eller er det ikke lov for menigmann å klå på sånt?

Jeg kjøpte også med en fotosensor ( https://www1.elfa.se/data1/wwwroot/w...A/07522303.pdf ) Men denne har bare følsomhet i IR spektret, så den utgår nok.

Sånn for å være sikker så forsøkte jeg å lyse på den med en fjernkontroll, men mulig det lyset ikke er sterkt nok.

Når dette skal monteres i skapet så taper jeg med ducktape, og i skapet er det ellers helt mørkt. så det burde jo være greie forhold for å kunne lese lyset fra diode, så sant lyset er i det spektret sensoren kan se.
Et alternativ til opamp-løsningen er å bruke en transistor til, hvor de to er koblet som darlingtontransistorer. Det vil si at du kobler fototransistorens emitter til neste transistors base. Du kan se prinsippet her.
Hvis du bruker analoginngang på arduinoen så vil du jo få en verdi 0-1023 ut.
Ta med deg arduinoen og pc'en til måleren og prøv og se hvilke verdier du får ved hvert LED-blink.
Så setter du jo bare opp en terskel som skal trigge en funksjon.
Er LDR'en godt tapet til lysdioden på måleren, så vil ikke det være noen andre lyskilder.

f.eks:

int terskelverdi = 150 // Her kan du jo prøve deg fram

If (analogRead(0) >= terkskelverdi) pulsteller ++;

Serial.println(pulsteller);
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av andpe Vis innlegg
Hvis du bruker analoginngang på arduinoen så vil du jo få en verdi 0-1023 ut.
Vis hele sitatet...
Analoginnganger er jo typisk dyre på alle måter (trege, tar mykje plass, koster mykje) sammenligna med digitale innganger, så kvifor ikkje utføre ekstern conditioning av signalet ved hjelp av t.d. ein opamp? Det er typisk mykje billigere og bedre.
siden det er 6 stykker 10bit ADC innebygget i arduinoen.. derfor..
Sitat av andpe Vis innlegg
siden det er 6 stykker 10bit ADC innebygget i arduinoen.. derfor..
Vis hele sitatet...
Oppløsningen pr bit ved 5V referanse blir nok for grov (ca 5 mV/bit) til å håndtere en fotodiode eller fototransistor uten forsterker i applikasjonen trådstarter ser for seg.

Dessuten kan du ikke knytte interrupt til analoge innganger. En pulsteller bør absolutt løses med interrupt, slik at du unngår glitch som et "la oss loope og se"-program kan medføre.

Smak og behag, selvfølgelig.
Sitat av andpe Vis innlegg
siden det er 6 stykker 10bit ADC innebygget i arduinoen.. derfor..
Vis hele sitatet...
Er ikke kjent med kontrolleren, men det høres vel kanskje ut som den er unødvendig stor for jobben?
Det er klart, interrupt er best.. men for at mannen skal få det til å virke med de komponentene han har, så er det en mulighet å bruke analoginngang..

Oppløsningen er jo Vcc/1024, så den er rundt 5mV ja.
Men det er fullt mulig å få det til med photodiode, -transistor eller LDR..
Er jo designet på kretsen som bestemmer.. Stabil strømforsyning og en spenningsdeler skal være nok for å komme i mål.

Selv bruker jeg interrupt, på en applikasjon som er litt lik denne
Poenget er vel at så lenge han må ha en forsterker i kretsen for å få samplet signalet, så kan han likegreit forsterke det opp så han kan bruke det på digitalinngangen. Han kan da bruke interrupt, samt at å sample digitale signaler på analog inngang er en snodig og unødvendig komplisert måte å gjøre ting på.
Sikkerhetsklarert
Trådstarter
Dere snakker litt over hodet på meg nå.

interrupts har jeg forsøkt å lese meg opp på, men skjønner ikke det helt.

nå kjører jeg bare en loop der jeg sjekker verdien på LDR pinnen (digtalt). Hvert "blink" varer i snitt 80ms, så jeg sjekker pinnen med 10ms mellomrom bare for å være sikker. Lagrer status for hver sjekk slik at når jeg har to HIGH på rad så ignoreres den. Dvs med 10ms delay så vil jeg jo kunne lese samme puls 8 ganger.

Skal ta med laptop bort og teste fysisk i skapet i dag. Om det går helt på trynet så blir nok strømtransformator neste forsøk. Har funnet et par andre prosjekt som bruker dette, men der nevnes ikke no om at disse må kortsluttes når de ikke er i bruk (Kan de være designet med integrert vern mot dette?). Derimot er det et issue å gjøre om verdiene fra AC til DC ser det ut til. Hvertfall med begrenset utstyr og kunnskap.


http://www.practicalarduino.com/news/id/441
http://jarv.org/pwrmon.shtml