Jeg skjønner ikke at jeg gidder, men følg med nå Bratsj - det er dette du spør om.
Vi kan skille mellom to hovedtyper alkoholvirkninger:
- Enkeltinntak: Dette er virkninger som skjer mens du drikker
- Gjentatte inntak: Dette er virkninger som skjer gjerne etter hyppige inntak, som kan bre seg alt fra måneder til år, og som finnes selv når all alkohol er borte fra kroppen.
Enkeltinntak kan best beskrives på et forum som nff lik en klassisk god helgfyll, selvom det dekker andre måteholdne former også.
Gjentatt inntak kan best beskrives på samme forum som god gammeldags alkoholisme, og dekker stort sett ingen andre beskrivelser enn det.
Felles for de begge er at det påvirker hjernen og sentralnervesystemet - to viktige deler av kroppen som går som hånd i hanske.
Virkningen av lave konsentrasjoner av alkoholinntak:
En lett positiv oppstemthet med følgene reduserte konsentrasjonsevne, evne til læring og til tider et hemmet kortidshukommelse. Har du vært på fylla, og våknet opp dagen etter der du må tenke deg om minimum to ganger hva du spesifikt gjorde dagen før, hvem du snakket med eller hvor du befant deg - kan dette påskrives en virkning av et alkoholinntak.
Denne følelsen vil hos gjennomsnittet av befolkningen uten et alkohol-problem inntreffe et sted rundt 0,5 i promille - og det er ikke særlig vanskelig å høyne denne promillen noe. Les videre.
De nevnte virkninger som positiv stemningsleie (schkål), konsentrasjon, evne til å lære og dårlig kortidshukommelse som å ta opp en og samme tråd 3 ganger på rappen, bli klart tydeligere når alkoholkonsentrasjonen i hjernen stiger mot 1,0 i promille. I tillegg så kommer en viss form for kritikkløshet og økt risikovillighet inn i bildet - hvis du kjenner deg igjen i de nevnte symptomer eller tegn, så er det ansvarsløst å la deg kjøre med promille i blodet. Kritikkløshet og økt villighet for risiko er ikke kjennetegn på en god sjåfør i trafikken.
Selvom du med denne alkoholkonsentrasjonen i hjernen og blodet ikke merker reduksjon i ferdigheter, kan disse alkoholvirkningene for gjennomsnittet av befolkningen utløse aggresjon, øke ulykkesrisiko og føre til selvmord. Dette kan skje plutselig og er avhengig av situasjon, tid og sted som "triggering" for nevnte risiko, for å nevne noe.
Med økende alkoholkonsentrasjoner i blodet (og hjernen) vil forskjellige ferdigheter kunne reduseres. Balansen blir dårligere, kontrollen av bevegelser og tungen blir ikke som før. Ved slike blodalkoholkonsentrasjoner, gjerne fra 1 til 2 promille, blir vi trette og sløve, og vi kan bli kvalme. Ved promille på 1,5 og høyere vil de fleste ha problemer med å huske alt som skjer, og hukommelsestapet vil øke med stigende alkoholkonsentrasjon.
Ved svært høy alkoholkonsentrasjon vil deler av nervesystemet bli lammet. Det farligste som kan skje da, er at respirasjonssenteret (pustesenteret) i hjernen hemmes så mye at pustingen stanser og døden inntrer. Promille fra rundt 3,0 promille og oppover kan være dødelig. Risikoen for denne livsfarlige komplikasjonen økes dersom man samtidig bruker medikamenter som virker dempende og sløvende på hjernen. Dette kan være beroligende midler, sovemidler, sterke smertestillende midler og midler mot epilepsi. Slike legemidler øker også risikoen for at man blir sterkere påvirket ved lavere blodalkoholkonsentrasjon.
De to siste avsnittene tok jeg en direkte sakse-og-lime teknikk, for så mye tid fant jeg ut at jeg ikke gidder bruke på dette. Her er linken som du ved en edru anledning kan sette deg ned å få svar på spørsmål du antageligvis har vanskelig med å lære. Merk svarene er det du har vanskelig å lære.
http://www.shdir.no/rusmidler/fakta_...i_kroppen_7815
Når det kommer til det andre, skal jeg fatte meg i korthet:
At heroinavhengige får subutex og metadon er et nedtrappingsprogram som ikke er ment å gi de rus, men en sjans til å overleve gjennom avrusningen. Langtidsavhengige på bl.a. heroin er ikke bare nødt til å gå igjennom et helvete uten like når de skal avvennes, da i form av den psykiske tilstanden som på lik linje med alkohol kalles abstinenser - det er mer komplisert enn som så.
En annen likhet som er beklagelig hvis vi sammenligner alkohol og heroin, er den delen som kalles
fysisk avhengighet. Jeg siterer:
Fysisk avhengighet består i avvenningsplager når en slutter med stoffene og økt toleranse for stoffenes virkninger. De rusmidler som utpreget kan gi dette, er særlig alkohol, heroin og andre opiumsstoffer og avhengighetsskapende medisiner. I praksis ser en sterke avvenningsplager først og fremst ved alkohol og medisiner. Ulovlig omsatte rusmidler inneholder oftest for varierende og små stoffmengder til at sterk fysisk avhengighet utvikler seg. Ved bruk av disse stoffene er avvenningsplagene langt mildere enn de fleste tror. Pasienter som får morfin som legemiddel, kan imidlertid utvikle betydelig fysisk avhengighet i løpet av kort tid. De oppfatter avvenningsplagene som en influensa-liknende overgangsplage. Heroin har en sterkere avvenningsplage og kan i flere tilfeller føre til krampe, oppkast og svettetokter. De pysiske lidelsene kan være meget sterke når en misbruker slutter med heroin etter lengre bruk. Ytterst få ønsker deretter å fortsette med stoffene, men det er en vanskelig prosess å slutte med et misbruk etter mange år.
Sitat hentet fra
narkoman.net
Som du leser fra sitatet, så er
forskjellige grader av avvenningsplager også blant opiatene, derav heroin slår dårligst ut - enda mer enn morfin selvom de begge reduserer kroppens egen produksjon av smertestillende kalt endorfiner. Faktisk er det for en som har bygd seg opp en betydelig toleranse på heroin direkte (kan være) farlig å bare kutte ut helt brått - selve produksjonen av det livsnødvendige endorfinet må nemlig stabiliseres først. Dette er en omgående behandling som er svært vanskelig for den narkomane å følge, for trangen til å oppleve denne følelsen blir ikke bare opplevd psykisk sterkt, men også i kombinasjon fysisk sterkt. Som selvskreven alkoholiker, Bratsj, vet du akkurat hva det er jeg snakker om her - men hverken du eller jeg vet hva heroinisten må gjennomgå.
Subutex gis gjerne til yngre mennesker, siden metadon faktisk - til tross for dets
absolutte mangel på rus og lignende egenskaper som antabus, så er ikke dette et stoff du bare drikker deg god og mett på. Dette er sterke greier, og en fulldreven heroinist skulle klart å innta en dose som ville satt en okse i svime - og ennå ville heroinisten søke etter enda mer. Det som er tilfellet her, er at heroinisten etter all sannsynlighet må gjennomgå to eller tre avvenninger: Heroin, subutex/morfin, metadon. Alkoholikeren skal klare seg igjennom
en! Dette med de to/tre avvenningene er ikke alltid tilfelle, men det er ikke uvanlig heller. Disse medisinene gis ikke som no snacks, faktisk så ville vel heroinisten byttet bort antihistaminene han får på avrusning mot den apedopen alkoholikeren får på avrusning, siden preperatene han/hun får er for "mildt" til å dempe rustrangen - det må en stor dose viljestyrke i tillegg, like stor som alkoholikerens.
En annen ting er faktisk de som ikke er hverken på avvenning for alkohol eller heroin, for eksempel speed- eller enda verre, kokain og benzo-misbrukere. De får antihistamin (vallergan) og eventuelt tegretol. En alkoholiker kan faktisk få nerveberoligende i ekstreme tilfeller hvis misbruk av dette ikke har vært på historikken - til og med nosenan hvis de en ikke så alltid sjelden gang plutselig får vondt i ryggen eller annen smerte forårsaket av for mange svært diffuse hendelser, men nekter fortsatt å ta imot råd om den beste måten å bearbeide rygg-plagene på (nå var jeg litt stygg, dette er kanskje ikke tilfellet - beklager, tenkte bare på et spesielt tilfelle).
Jeg med min rushistorikk, hvis jeg ønsker å ta opp lappen igjen, må faktisk få godkjennelse av min fastlege og fremvise for biltilsynet at jeg har vært rusfri i minimum tre måneder sammenhengende, enkelte ganger kan fastlegen forlenge denne fristen til seks måneder tror jeg, overfor biltilsynet. Jeg veit det er strengt overfor de som er på et subutex/metadon nedtrappingsprogram, så dine klager er jeg overhodet ikke kjent med. Det er strengere for dem enn det er for meg.
Når det gjelder behandlingsapparat er det likt for alle, du havner bakerst i køen for hver gang du dropper et av kravene som stilles for søker - den første er oppmøte. Hvis du opplever en lang ventetid, vit at jeg søkte mens jeg var som lengst nede, og hadde nesten avruset meg selv før jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått plass. Hvis jeg, av en eller annen årsak ikke hadde møtt opp, går den plassen videre til neste på lista - dette innenfor den samme lista som behandles av den pleieren som vil få ansvaret for ditt "opphold". Det er en slags mynt-og-kron, men det er andre enn deg som venter. Og mange som ikke møter opp. Dette gjelder de offentlige.
Men du har noe som heter evangeliesenteret da, dette er privat. Her blir du behandlet likt som narkomane, du får all den hjelp og den støtte du trenger, råd og veiledning, arbeidstrening, etc. etc. Men initiativet ligger her hos deg, ingen kommer og henter deg til denne behandlingen hvis ikke du selv tar det skritt og kontakter dem! De har sentre over hele landet og hvordan det er med ventetid vet jeg ikke, men jeg fikk inntrykk av at det ikke skulle ta for lang tid med mindre du er så kresen at du bare
må til et bestemt plass da, som Finnskogen. Her får du medisinsk støtte, pleiere og psykiatrisk hjelp. Videre har du sosionom-hjelp og god kontakt med ditt lokale sosialkontor med hjelp og veiledning av de frivillige hjelperne i rusforebyggingsarbeidet som foregår her.
I Norge er det ikke to båser innen rusavvenning, selvom det i mine øyne strengt tatt skulle vært det - for det er ikke rart at en med alkohol-problemer kan føle seg litt mistilpasset sammen med folk med rusproblemer. Enten er de for unge, eller for nedkjørte osv. Dette gjelder ikke alle, men en med alkohol-problemer trenger overhodet ikke se ut som en uteligger. Dessverre oppsøker ikke disse hjelp, pga. de ikke ønsker å fremstilles sammen med "narkomane" og mange tror at narkomane blir høyere verdsatt i systemet - BS! Til din informasjon, så tror narkomane det samme om alkoholikere, av diverse årsaker. Spesielt på det plan som innebærer sosialhjelp og bolig.
Etter avvenning har du noe som kalles AA på lik linje med NA. Her får du råd og veiledning fra folk som lett kan identifisere seg i din situasjon, har gjennomgått eller gjennomgår det samme og kan støtte deg igjennom harde tider - og det er gratis! Du får til og med et sånt pent nøkkelknippe, og et nytt etter et halvt år, 9 måneder og et år osv. Mange påstår at disse to tilsammen, evangeliesenteret og AA hjelper, ikke la noe være uprøvd - så kanskje du også oppfatter at den beste måten å vurdere dine evner for bilkjøring er i edru tilstand.