Skrevet av meg etter å ha slitt med rus og vært gjennom en runde i rettsystemet, smått sjokkerende på alle rundt meg:

Dømt av et samfunn
Dømt av ei bygd
Når man mister kontrollen
Blir livet ei trygt

Når man feiler og havner
I djevelens klør
Og livets sol svinner
På himmelen i sør

Når hjelpen er brukt opp
Og venner forsvinner
Kjærligheten blir skjør
Som frostlagte hinner

I sitt dypeste mørke
Må mennesker kjempe
Og gå sin lengste mil
Samvittighet må lempe

Da klatrer man opp stigen
Fra sin indre dype brønn
Får hodet over kanten
Og ber en stille bønn:

La livets valg bli rette
Fra denne mørke tid
Og la meg aldri glemme
Min indre seierende strid