Hmmm...jobbet på sprøyterommet som sykepleier en periode, men måtte gi det opp- det ble rett og slett for krevende for min "sarte" sjel, men ja- det ligger i Storgata, en litt usynlig dør på en rød vegg like før Gaasa. Jeg undres hvorfor det å advare, be et menneske tenke seg om- se om det finnes andre måter for å oppnå ro, smertelindring, ekstase eller hva man er ute etter, oppfattes som moralistisk! I mitt hode er det empati- et ønske om at du finner bedre løsninger med mindre risiko for aldri mer oppleve det nyktre livet som verdifullt, fordi jeg har sett så mange ekstremt syke og lidende heroinister. Finnes den glade mestrende heroinist???? Hva med å ty til noe som gir åndelig fostring istede???