Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men søker råd som pårørende til en som har problemer med rus. Har nettopp tatt samboeren min - og faren til sønnen min på 3 år - i å røyke marihuana. Dette skjedde i forbindelse med at han tok med seg sønnen vår på aketur tidligere i dag. Han røyka altså da sønnen vår var til stede, og kjørte bil med sønnen ganske kort tid etterpå.
Man kan mene hva man vil om slike rusmidler burde bli lovlig eller ikke, men for min del har jeg nulltoleranse for dette, både fordi det tross alt er ulovlig, men særlig fordi jeg har en sønn med denne mannen og er høygravid med nr 2, og er bekymret for at han skal fortsette å ruse seg mens han er sammen med barna.
Fyren har en historie med avhengighet bak seg og har også familiehistorie med alkoholproblemer (faren, onkelen etc er alkoholikere). Før vi ble kjent, hadde han i en periode slitt med hasjavhengighet og var til forskjellig typer behandling av dette, har også sittet i fengsel to ganger pga besittelse av hasj. Har også problemer med alkohol, men han har sluttet helt med alkohol etter mange uheldige episoder... Etter krav fra meg. Behandlingen mot hasjavhengighet ble initiert da en tidligere arbeidsgiver fant ut av misbruket, og AKAN ble involvert. Han var med i NA osv osv. Mistet til slutt jobben hos denne tidligere arbeidsgiveren, da han ikke klarte å slutte. Samboer var åpen om disse tingene da vi ble kjent, men hadde da klart å slutte. Og JA, jeg er klar over at hasj/marihuana ikke er det samme som å sette heroinsprøyter, men i hans tilfelle var det altså et problem, dvs røyking hver eneste dag, flere ganger om dagen, og det gikk utover både jobb og privatliv (eks-samboer).
Da jeg fant greiene hans etter aketuren i stad, innrømmet han at han i en periode på 2 uker har røyka 1-2 ganger om dagen, alltid på vei hjem fra jobb og før henting i barnehagen (!), og noen ganger på kveldene i tillegg, hvis jeg har vært på trening etc. Han sier at han i lange perioder har klart seg uten, men at han i perioder på 1-4 uker innimellom har røyka. Jeg har selvfølgelig hatt mistanke om dette, og jeg har også funnet bong/marihuana gjemt unna tidligere.
For meg er det to problemer her: Jeg kan jo ikke stole på fyren, for han har jugd meg såpass mange ganger opp i trynet, selv når han har visst at jeg har visst! Jeg tror jo heller ikke på at han har fortalt hele sannheten nå. Men det største problemet: Hva gjør jeg i forhold til sønnen og barnet på vei? Jeg tror ikke at jeg takler mer løgn og bedrag nå, og har derfor tenkt til å gå fra ham. Men fyren er en veldig god far og jeg ønsker jo at han i aller høyeste grad skal ta del i livene til barna våre. Samtidig tør jeg jo ikke å la mannen være alene med dem!? Han viser jo tydelig at det å ruse seg er viktigere enn å beholde familien. (Sist vi kranglet om dette satte jeg hardt mot hardt og sa at det var kroken på døra neste gang det skjedde.) Jeg tør ikke ta sjansen på at han er påvirket hvis f.eks. noe skulle skje barna eller at han kjører med dem i påvirket tilstand.
Prøvde å prate med ham om det i kveld, men da hadde han nettopp ruset seg (igjen) og var fullstendig likegyldig. Da jeg spurte hva planen hans fremover var, sa han at den var å røyke ferdig det han hadde... Ikke å slutte.. Han har fri fra jobb i påska, og det har ikke jeg, og jeg er bekymra - og forbanna over!! - at han da skal ruse seg videre mens han er med sønnen vår (som har fri fra barnehagen).
Hva gjør jeg?? Fyren sier at det ikke har fungert med behandling tidligere. Jeg kan ikke la dette bare gå! Jeg har jo ikke lyst eller tenkt til å ringe politiet som første reaksjon, men jeg føler jeg er nødt til å skaffe hjelp på en annen måte! Jeg er ulykkelig, gravid og rådvill...