Hei.

På Fredag fikk besøk av min beste veninnde som bor i Spania. Vi har helt siden vi ble kjent vært knoll og tott. Folk trodde vi kjente hverandre fra før fordi vi er oppi hverandre, ler, tuller og knuffer hele tiden. Dermed var det utrolig stas for meg at min samboer overrasket meg med flybilletter til henne slik at vi kunne være sammen og feire bursdagen min. Ofte er jeg den som må passe litt på samboeren min når vi er ute, så vi avtalte på forhånd at det ikke skulle bli sånn i kveld siden jeg ville nyte bursdagen min.

På lørdagen skulle vi ha et lite vors hvor vi var 4 personer. Jeg drakk en flaske hvitvin med 12,5 % og tok en shot med hot n sweet. Vi reiste bort og møtte våre tidligere kollegaer, da de hadde julebord. Vi hadde blitt enige på forhånd om at vi skulle reise sammen til byen.

Da vi ankommer sentrum er jeg veldig full. Jeg drikker svært sjelden alkohol. Jeg er usikker på hvor mye jeg kan drikke før det blir for mye og jeg er ikke veldig begeistret over meg selv når jeg når det punktet, da jeg kan være litt dramatisk. Men som regel ender det med at jeg sovner eller bare har det gøy. Jeg har aldri vært voldelig.
Vi hadde handlet inn julegaver og stresset mye hele dagen, så jeg fikk ikke spist mer enn et rundstykke til frokost.

I inngangen til utestedet spør vakten om det går bra og jeg nikker og får komme inn. Vi danser, koser oss og jeg hadde det utrolig gøy. Jeg traff på en del folk som jeg ikke hadde sett på lenge og ble jo så klart veldig glad og i ekstase over dette. Jeg drakk en shot og hadde et par øl, til jeg blir kastet ut. Fikk mange advarsler så jeg gjorde meg ikke vanskelig når jeg til slutt ble kastet ut fordi jeg ville hjem uansett.

Når kjæresten min og veninnden min også kommer ut kommer jeg på at jeg har lagt igjen veska mi hvor vi satt. Jeg får ikke hente den, og kan heller ikke sende kjæresten min. Jeg blir veldig oppgitt fordi jeg ville jo selvfølgelig bare ha tingene mine og reise hjem. To politifolk står og observerer og får med seg situasjonen. Til slutt finner vi veska mi og vi kan dra hjem.

Vi ankommer taxikøen og får komme forran fordi jeg var veldig full og ville veldig gjerne hjem. Meg og veninnden min setter oss i taxien, men jeg sliter med å huske adressen til hvor vi bor da vi ikke har bodd her så lenge. Veninna mi blir litt irritert på meg og ber meg om å skjerpe meg og oppføre meg. (hun vet hva hun skal si og hvordan for å roe meg hvis det hender at jeg får et par glass for mye). jeg knuffer litt borti henne og dytter henne unna ansiktet mitt og sier ja.

Plutselig kommer en politidame og sier "Dette orker jeg ikke se på lenger" og drar vennen min ut av taxien. Og to politimenn drar på lik tid ut meg. Jeg blir slengt inn bak i en poltibil, jeg slår hodet mitt kraftig og får panikk. Jeg skriker og forstår ikke hva jeg har gjort galt, bortsett fra at jeg var veldig beruset og mest sannsynlig irriterende for de som sto i taxikøen. (irriterende i form av at jeg ønsker å snakke med fremmede, som ikke er så interessert i hva jeg har å fortelle.)

Venninna mi og samboeren min står utforbi bilen og prøver å få svar på hva jeg hadde gjort. Men de svarte bare med at jeg var alt for full.

Ida får en sjanse til å roe meg ned og få meg hjem, og hun snakker veldig strengt til meg og kjefter på meg. Da dette er eneste metode for at jeg skal ta henne seriøst, men jeg hadde så enormt panikk at jeg ikke klarte å få tak i pusten og bare skrek, gråt og hylte. Jeg slo og spente veldig mye på døren også.

Jeg blir kjørt på glattcelle. Ida griner og samboeren min prøver å si at han må ha nøklene og bankkortet mitt som ligger i veska mi for å komme seg hjem. De blir bedt om å ta taxi til politistasjonen for å hente det der. Samboeren min prøver å forklare at vi har felles økonomi og at han trenger mitt bankkort for å komme seg hjem. Men når de ankommer politistasjonen får de ikke ta med mitt bankkort, for det måtte de ha inne til jeg skulle ut igjen. De blir sendt hjem i taxi hvor en annen venn måtte betale.

Jeg blir slengt på glattcellen og panikken blir bare værre og værre. Jeg sliter med å puste og i tillegg prøver jeg å spy fordi jeg brakk meg hele tiden. Jeg hoster og spytter blod og blir enda mer redd, jeg hyler, skriker,griner etter hjelp fordi jeg får så enormt vondt i hodet og trenger vann. Mistenker at jeg hadde fått hjernerystelse etter at jeg ble slengt i politibilen. (skal sjekke dette hos legevakten i morgen) Jeg prøver å trykke på ringeknappen, men ingen kommer. Et øyeblikk trodde jeg at jeg skulle dø fordi jeg ikke fikk vann og hjelp. Jeg hadde på meg bukse og en tynn silkebody. Jakken tok de fra meg. Jeg var så enormt kald at jeg lå med armene inni den lille toppen min for å prøve å få litt mer varme.

Når jeg våkner er jeg helt hoven i ansiktet etter alle timene med gråting, jeg har så vondt i hodet at jeg blir svimmel når jeg reiser meg. Ikke vet jeg hvor mye klokken er eller hvor lenge jeg har vært der, og heller ikke om jeg skulle være her veldig mye lenger.
Men etter en liten stund blir jeg hentet. Jeg får en liten kopp med vann og 10 sekunder til å vaske meg i ansiktet. Jeg merker også de store blåmerkene jeg har fått på armen etter måten jeg har blitt holdt fast. Har også en stor kul i pannen som gjør veldig vondt.

Jeg prøver å fortelle at jeg er lei og flau over oppførselen min, men politidamen som sitter i skranken svarer skikkelig spydig og ironisk tilbake, og da svarer jeg noe spydig tilbake.
Jeg blir tatt inn på et lite rom hvor jeg blir fortalt at de har kommet frem til at jeg får en bot på 14.000kr for vold mot min veninne Ida og at jeg var frekk mot politiet. Jeg får totalt sjokk og vet ikke hvordan jeg skal reagere. Dette grunnet at jeg dyttet henne bort fra meg i taxien. Jeg signerer vedtaket uten noe problem. Jeg fikk ingen mer forklaring

Jeg visste at jeg aldri kunne utført vold på noen, og spesielt ikke min aller beste venn. Jeg har værken strøm på mobilen, penger eller noen nummer. Jeg hadde ingen som kunne hente meg og det var ingen mulighet å bli kjørt hjem fordi de hadde viktigere ting å gjøre. De fikk meg til å føle meg som en kriminell og jeg kjente at den respekten jeg tidligere hadde ovenfor politi var veldig svekket. Jeg ble fulgt ut av en politimann, han var veldig hyggelig så jeg fikk snakket litt med han og fortalt at det hadde vært en utrolig psykisk og fysisk krevende natt og at jeg var skuffet over at ingen kunne hjelpe meg med et glass vann den natten. Jeg var enda i sjokk og skalv ukontrollerende. Jeg satt å ventet på bussen i ca 40 minutter. Når jeg går for å ta ut penger av banken merker jeg at jeg har med meg feil bankkort. Nemlig det som var sperret. Det ender opp med at jeg må snike på bussen og det går heldigvis greit.

På bussen tenker jeg så mye gjennom alt, og jeg husker hele kvelden. Det rare er at jeg ikke husker noen ting om at jeg har vært voldelig.

Da jeg kommer hjem møter jeg min samboer i døren, vi holder rundt hverandre og jeg gråter en god stund i armene hans før jeg forteller at jeg har blitt behandlet helt forferdelig. Jeg følte at jeg hadde blitt utsatt for noe som kan minnes om tortur. Og at dette helt klart er vold og ikke minst uakseptabel oppførsel av politi. Jeg viser han armene mine og han blir sjokkert over å se at jeg har store tydelige blåmerker på store deler av armen.

Hele dagen i dag har jeg grått, ringt til securitas og bedt de om å videreføre en beklagelse mtp kvelden før. Jeg ringer til politiet for å få litt mer svar, jeg snakker med en veldig trivelig mann som råder meg til å komme å sakke med de politibetjentene det gjelder i morgen. Han mener at det ikke burde være et problem.

Jeg mener at det jeg har opplevd et helt forkastelig. Politiet skal jo være greie mennesker, men jeg er helt i sjokk over hvordan ting ble.

Boten på 14 000kr skal jeg klage på. Jeg har aldri utført vold mot Ida. Hun er helt enig med meg og mener også at politiet har taklet situasjonen helt feil.

Dette ble en veldig lang historie, men vi planlegger å anmelde. Problemet er at jeg er så utrolig redd av meg at jeg verken tør eller har råd til å tape.

Men hvorfor henter politiet meg ut av taxien når vi allerede er på god vei til å kjøre hjem?

Og hvordan kan jeg bevise at politiet har fororsåket blåmerkene og den eventuelle hjernerystningen?

Jeg hadde mange ekle tanker på bussen på vei hjem. Det har gått skikkelig innpå meg psykisk. Jeg sliter mye med angst fra før, så det var helt grusomt å være så hjelpesløs.

veldig fint hvis folk kan komme med et par tips.
Takk!

Beklager alle skrivefeilene forresten. Men jeg orker ikke å rette.

Ida ble forresten også lagt i bakken av to poiltifolk, selv om hun aldri ble oppfattet som truende.