Sitat av
einsteindragon
Jeg fikk til slutt Apodorm etter å ha fått "nei" flere ganger tidligere. Jeg gjorde det ved å slutte å spesifikt spørre etter Apodorm, men heller legge vekt på hvor ille det er og hva som kan skje når jeg går så lenge uten søvn. Som jo er at jeg blir psykotisk og kan finne på å drepe personer. Spesielt de fra psykiatritjenesten som kommer innom er spesielt utsatt. Og mindre strengt fikk jeg det til å bli når jeg hadde gått 5 dager uten søvn og ikke fikk sove av de vanlige dosene med både Seroquel, Imovane og Apodorm. Tror nok også hun ble overrasket når ikke engang Apodorm hjalp. Hun vet omtrent alt av hva jeg har brukt av rus tidligere.
Nå sist gang så nevnte jeg til rus- og psykiatritjenesten at jeg var åpen om å bli lagt inn, visst det betød at jeg ble lagt i søvn. Ville vært lite hensiktsmessig å ignorere søvnproblemene og bare behandle psykosen. Eller å gjøre noe annet vissvass.
Ble selv litt overrasket da jeg for ca. 10 år siden kom til min fastlege og for første gang ba om sovemedisiner. Jeg hadde c-preparater i tankene, men forlot timen med Imovane. Noe jeg siden har fått utskrevet av de fleste fastlegene jeg har hatt, også av kommunelegen som var mest kritisk til at jeg brukt rusmidler. Den eneste gangen jeg ikke fikk det tror jeg var hos en som foretrakk naturmedisiner og heller ga meg opptil 5 ulike naturmedisiner i reseptgruppe c og blant de reseptfrie medisinene.
Jeg fikk prøve apodorm en gang, men selv et par stk av de fikk meg ikke i søvn.
Men de hjalp veldig i kombinasjon med imovane, og jeg ble kvitt en syk hodepine jeg har mer eller mindre konstant.
Men skulle jeg få de var det kun de i 3 uker og qvetiapine i 4 uker, det funket ikke så da fikk jeg ikke mer..
Mitt problem er nok at jeg er i alarmmodus hele tiden pga ubehandlede traumer og en haug med superstressende situasjoner opp gjennom livet.
Kroppen nekter å slappe av uansett hva jeg gjør, og uansett hvor desperat kroppen trenger søvn.
Jeg fikk imovane etter 3 uker mer eller mindre uten søvn, men måtte prøve melatonin først.
Nei, det å slite med søvn når det er så alvorlig er rett og slett helvete.
Det unner jeg ingen.
Ble ikke noe konstruktiv hjelp dette, men jeg hadde bare behov for å ventilere litt.