Jeg synes det blir litt søkt å argumentere for at dette er et problem uten noe sammenliknende statistikk. Selvfølgelig blir det en del snyltere i et slikt system som det vi har, men det sier ingenting om effektiviteten av det. En person i Norge som har en vanskelig periode i livet kan ende opp med å "snylte" på trygd en periode ja, men får forhåpentligvis nok støtte til å komme tilbake i arbeidslivet omsider. Men en liknende person i USA kan: ende opp på gata, med små sjanser for å komme seg tilbake i arbeid (der gikk all investeringen samfunnet gjorde i oppveksten hans); ty til kriminalitet og havne i fengsel, hvorpå det i USA er stor sjanse for at du vender tilbake (og det koster mye å holde folk i fengsel); eller kanskje de kommer seg på beina igjen med økonomisk støtte fra venner, familie, eller veldedigheter.. som jo også krever penger, og ikke skaper noen garanti for at de ikke bar snylter.

Norge har utrolig lav arbeidsledighet, den statistikken kan jo peke på at trygdesnylting ikke er et fryktelig stort problem.

Som innbygger i Norge har du statistisk sett veldig stor kjøpekraft, som er et tegn på at når du tar lønna di, trekker fra skatter og avgifter, og legger til alle tjenestene du får tilbake fra staten, så har du fortsatt råd til mere materielle goder enn folk i de fleste andre land.

Jeg sier ikke at vi ikke kan effektivisere på mange områder. Ting kan alltids bli bedre, men jeg tror ikke privatisering nødvendigvis alltid er svaret. Som nevnt tidligere her så har de privatiseringene FrP har villet gjøre (men ikke fått gjennomslag for) historisk sett vist seg å være utrolig dumme. Det er urettferdig å gjøre noe dom mot FrP på de anekdotene, men det hadde jo vært interessant å se på alle forslagene til FrP igjennom tidene, og sett hvor lure de faktisk ville ha vært.