Jeg var sånn i samboers minnestund, helt edru ikke rørt noe. Situasjonen var bare sjukt surrealistisk og det var en ubevisst reaksjon for å unngå å ta det innover meg og bryte helt sammen. Det ble mere som et mingletreff enn en minnestund og selvom jeg har sørget utallige timer i etterkant klarer jeg fortsatt ikke å innse følelsesmessig begravelsen, bæring av kisten og minnestunden, hele den dagen. Det klarer ikke hjernen min å fatte at var ekte. Så man kan reagere på mange måter og man skal egentlig ikke forvente at man skal oppføre seg på en viss måte.