Jeg ser at svaret mitt var slurvete, og at jeg ser ut til å blande teori og praksis der du søker å skille dem. Jeg skal prøve å ordlegge meg på nytt.

Jeg forstår det du sier her som at det i teorien ikke er noe som begrenser individets rettigheter og muligheter mer i et diktatur enn et demokrati, og at forskjellene vi ser først oppstår i praksis. Med dine egne ord: I teorien er dine rettigheter og muligheter til å få det som du vil like begrensa hokke som.

Det er flere problemer med dette, forutsatt at jeg faktisk forstår deg rett. Den ekstremt sterke korrelasjonen mellom diktatur og manglende rettigheter og muligheter kan jo umulig bare være en tilfeldighet, og det må altså være noe svært viktig også i teorien som gjør at styreformen får disse følgene. Og det er jo selvsagt den opplagte – teoretiske – forskjellen mellom de to, nemlig at befolkningen i et diktatur mangler den grunnleggende friheten og rettigheten det er å delta i styringen av landet. Så selv i begrepenes aller snevreste forstand, hvor demokrati er et styresett hvor politisk autoritet holdes av befolkningen generelt mens den i et diktatur er holdt av en enkeltperson eller gruppe, vil det også i teorien være en svært fundamental og avgjørende rettighet og mulighet man som individ besitter i et demokrati og ikke i et diktatur.

Går man litt utenfor de aller snevreste definisjonene er det også vanlig å inkludere visse rettigheter og friheter for at noe skal være å anse som et demokrati; såkalte demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og forsamlingsfrihet. Tilsvarende er det normalt å definere diktatur som en form for autoritarianisme, hvor den offentlige sfære er strengt regulert og opposisjon slås ned med strenge og brutale straffer. Vi er altså fortsatt i teoriens verden, og forskjellene hva angår rettigheter og muligheter i et demokrati og et diktatur er enorme.

Ja, man kan tenke seg et flertallstyranni som brutalt begrenser alles rettigheter til det minimale (selv om dette normalt ikke vil bli kalt et demokrati) og et opplyst enevelde hvor alles rettigheter til alt annet enn å fatte de endelige og faktiske politiske avgjørelsene håndheves til det maksimale (selv om dette normalt ikke vil bli kalt et diktatur). Men det er likevel ikke slik at individets rettigheter i teorien er like begrenset i et demokrati som i et diktatur. Og om du skulle insistere på at de faktiske friheter som skulle eksistere ligger i praksisens og ikke teoriens domene, står man likevel tilbake med to momenter: 1) Man har da ikke noe grunnlag for påstanden om at individets rettigheter i teorien er like begrenset i begge to; og 2) det vil per selv den snevreste definisjon finnes en frihet til å delta i den politiske styringen av landet i et demokrati som per tilsvarende definisjon ikke finnes i et diktatur.

Hvordan og hvorfor mener du regjeringen i Ukraina er USA-styrt og nazifisert?