Jeg har mange lættisfucka historier fra benzo og rivotril, men i dag som godt voksen så sitter jeg egentlig bare igjen med en kjip følelse. Før hadde jeg ledd av postene i denne tråden men nå kniper det bare i magen. Jeg angrer mye på livet jeg har hatt og tror at om jeg ikke hadde sett på benzo som noe så "kult og chill" i tenåra så hadde jeg ikke hatt det livet jeg fikk. Det er ikke engang mange ganger, kanskje 15 ganger. Men var fullstendig på tryne, mista venner, familie, lærere på skolen så på meg som en narkis, legen fikk bekymringsmelding og har behandla meg som en narkis siden. Fått ting på rullebladet, mista store mengder penger snakker flere hundre tusen jeg heller kunne hatt i egenkapital, istedet sitter jeg fortsatt i liten hybel fattig uten å ha jobba meg oppover i gradene for bedre lønn fordi jeg dreit i jobb og regler før.

Holdt på å dø i pillerus flere ganger, har storkost meg hver gang, men sovna ute i minusgrader, lagt meg på togskinnene, trua feil folk for idiotiske ting som å ikke ha fått bomme en sigg og plutselig hatt torpedoer etter meg og levd med angst i flere år.

Det mest loka som ikke er for negativt å gjengi må være når jeg var på nav møte og satt å tasta på bordet som om det var et tastatur og trodde jeg noterte hva nav dama sa på pcen, og satt med hånda på innerlomma til jakka og prøvde å gjemme en liten potetgullpose jeg satt å muncha av, var selvfølgelig helt sikker på at hun ikke oppdaga det siden jeg kjapt raska til meg noen flak hver gang hun så vekk fra meg, og saaaakte sneik hånda inn igjen i jakka mens hun så på men trodde jeg gjorde det superdiskret haha