Husker at egodøden min varte ekstremt lenge, typ 10 timer eller mer. På slutten følte jeg at jeg bare ville dø, fordi jeg forstod av hvor liten betydning jeg var i universets helhet. Da jeg så bilder av munker og tigre på tv-skjermen til han jeg var hos, så følte jeg at de så rett inn i sjelen min på tvers av verden, og jeg skjønte at dette var mine brødre og søstre. Det var skummelt å spise, og drikke. Følte meg helt blottlagt og ydmyket ovenfor meg selv, klær ble uutholdelig å ha på seg. I speilet så jeg meg selv i en annen dimensjon, hvor jeg var en prinsesse/gudinne i et guddommelig univers. Det var her jeg startet å konfrontere meg selv og egodøden startet.
Hele trippen var en brutal kjærlighet. Kanskje det ble ekstra "guddommelig" fordi det ble gjort i en setting med en sjaman. Kunne gjerne gjort det igjen, men det at jeg i et øyeblikk sto med en skrutrekker i hånden gjør at jeg kanskje bør tenke meg om to ganger. Anbefaler det ikke for alle, vil si jeg fikk en "mild" trip på tross av at det var noe av det mest brutale jeg har vært med på. Ble vegetarianer en lang periode etter denne opplevelsen.