Har snakket med mange om dette, delt erfaringer og fått litt input fra annet hold. Jeg har selv opplevd total, langvarig egodød én gang, og da innebar det en sammensmeltning mellom meg og universet/guddommen; en høyst religiøs opplevelse. Andre jeg har snakket med har tatt langt høyere doser enn meg og hatt like dryge opplevelser, men beskriver det på andre måter, som f.eks. å "være den eneste".

Bearass har rett i at LSD synes best egnet til å produsere tilstander hvor man glir inn og ut av egodød. "The planet was, I realized, one of the spots before my eyes." Jeg tror også at mange ikke er klar over at de har opplevd det i ettertid; man kan gjerne huske detaljer på vei opp og ned, men noe særlig dybdeinfo om hva man opplevde mens man var der, er vanskelig å hoste opp.