Apeloff:

Det fins igrunn en rekke hørselshallusinasjoner som kan deles inn i hvertfall tre kategorier, psykologisk sett:

1. Innvendig stemmer
2. Eksterne stemmer
3. Eksterne lyder

1: Denne tilstanden befinner seg i en form der du tilegger egne tanker en eller flere ekstra stemmer. Dette kan oppfattes som at du tenker flere tanker, med flere forskjellige stemmer, av flere forskjellige emner, i flere forskjellige toner - på samme tid!

Stemmene kan deles inn i positive og negative eller en blanding av de to. De kan diskutere deg der alle stemmene er negative, eller diskusjonen kan forekomme med en negativ og en positiv side, eller alle er positivt ladet. Det samme gjelder hvis de kommenterer deg.

De helt negativt ladede stemmehallusinasjonene er gjerne kritiske, beordrende eller trakkaserende. De helt positivt ladede stemmehallusinasjonene er gjerne veiledende, rådgivende, vennskapelig eller komplimerende.

I motsetning til eksterne stemmer kan man på innvendige stemmer fint forstå at det er stemmer en har i hodet, men høres ut som de kommer utenfra, ovenfra, fra distanse eller forvrengt på et eller annet vis. De kan også høres ut som kjenninger, familiemedlemmer, naboer, medelever, kollegaer osv. Kjendisstemmer forekommer også.

2: Eksterne stemmer. Disse er klart den verste å oppleve spør du meg, og kan bli et mareritt i seg selv. Akkurat som med innvendige stemmer kan disse være positivt og negativt ladet, eller en kombinasjon. I tillegg har de en nøytral side som jeg skal forsøke å forklare etterpå.

Akkurat som innvendige stemmer kan de kommentere, kritisere, diskutere, trakassere, kommandere, gi kompliment, rådgi, veilede eller være selskapelig. Forskjellen mellom innvendige stemmer og eksterne er at du ikke vet om de eksterne stemmene kommer fra hodet ditt. Det høres ut som stemmene kommer ingensteds fra, eller fra tilsynelatende umulig hold og distanse, ovenfra, bak deg, foran deg, ved siden av deg, et sted i rommet, utenfor, et sted langt unna og i sjeldne tilfeller under deg (som hvis du befinner deg i en toetasjes hus).

De eksterne stemmene har også den egenskapen at de kan oppstå i sosiale situasjoner, der du f.eks. er blant venner. Du kan da for eksempel høre tydelig at de prater om deg, kommenterer deg, diskuterer deg, kritiserer el.l. mens de i virkeligheten snakker om noe annet, eller ikke snakker i det hele tatt. Stemmene er så klare at du innbiller deg at de snakker om deg.

Da kan visuelle hallusinasjoner være at du ser de beveger munnen sin, de kikker på deg eller stirrer granskende på hverandre som om de delte en hemmelighet som du kan høre, og bryr seg ikke om du hører det. Poenget er at det er en logisk brist som ikke er enkelt å oppdage umiddelbart, eller kanskje umulig.

Slike situasjoner er nesten umulig å reflektere seg til senere og under rolige omgivelser, eneste måten å klare det på er å konfrontere direkte med vennene dine om det. Verre er det hvis samme situasjon utfolder seg blant fremmede, som f.eks. på en bussholdeplass eller på offentlig transport, i klasserom eller på jobben, el.l.

De eksterne stemmene har altså i motsetning til de innvendige stemmene mulighet til å inntreffe i reelle situasjoner der du ikke kan trekke noen konklusjon om at andre ikke pratet om deg, eller at befinner deg alene som for eksempel hvis du hører naboen prater om deg utenfor vinduet ditt, folk sitter bak deg i kinosalen og ler eller fniser av deg, du sitter på offentlig toalett og det høres ut som h*n i nabotoalettet snakker om deg til noen via mobiltelefon, etc.

I alle situasjoner kan tilfellet være at noen prater om et eller annet, eller at de ikke prater om noe i det hele tatt. Felles med situasjonene er at de er så tydelige at det virker lite troverdig at du skulle hørt de hvis du hadde vært i stand til å tenke deg om, men dette oppfatter du enten aldri eller altfor lenge etter at slike hendelser har oppstått.

Eks: Du ligger i senga i annen etasje, og hører foreldrene dine hvisker om hvor bekymret de er for hasjrøykinga di. Dette hører du tydelig, til tross for at det oppfattes som delvis mumling. Tydeligheten ligger i det at du kan fange opp at de hvisker om deg. Det er helt urealistisk at du skal klare å høre hvisking så tydelig i to etasjer, allikevel er du ikke i stand til å oppfatte dette før lenge etterpå. Det er en logisk brist, og går under gruppen stemmer fra distanse.

Det samme gjelder hvis du hører stemmer som diskuterer mens du sitter f.eks. ute og tar deg en røyk, og nærmeste hus er si ca. 400 m unna og bak noen trær o.s.v. Da høres det ut som diskusjonen kan bestemmes og er fra distanse, men like klart og tydelig som om de skulle oppstått ved siden av deg. I førsten legger du ikke merke til, at diskusjonen ikke forekommer i din nærhet, du sitter egentlig bare å lytter til hva de sier. Så klart, tydelig og ekte er det. Panikk får du når du blir klar over at det ikke er noen i nærheten som kunne snakket så tydelig, eller at du faktisk hørte stemmer i normal volum fra en slik distanse som du ved senere anledning oppdager er umulig.

Psykose kan for eksempel her inntreffe ved at de i første omgang snakker om nøytrale ting som vær og vind, og stemmene er til dels fremmede. Plutselig kan det høres ut som nære bekjente eller noen i familien dropper inn i samtalen, og stiller spørsmål om deg personlig til disse menneskene, eller sier ting de ikke skulle ha sagt om deg. Dette gjør at du lytter ekstra godt til stemmene, som snart domineres av stemmer fra kjente som kan virke trakasserende, kritiserende, kommenterende eller bare ubehagelig.

For at det skal gå under psykose kan du ikke være i stand til å skjønne dette på egenhånd, eller klare å resonnere deg til det. Det må være en forvirringstilstand som inntreffer. Alt annet defineres ikke som psykose.

Skulle du høre stemmer som fraviker seg av disse hørselshallusinasjonene er de å regne som sansebedrag, noe som forekommer svært ofte på hasjrøyking. Hallusinasjonene oppstår spontant uten påvirkning av sansene dine elns. Du kan godt relatere de til virkelighetsbilde, som eksemplet med vennegjengen eller foreldrene som hvisker, eller distansestemmer som høres virkelige (som at naboene diskuterer deg) men de er å forstå oppstått uten påvirkning av dette.

For eksempel hvis du hører vennegjengen diskutere noe også blir tolkningen av diskusjonen feil på grunn av at du misforstår et par ord, hørte feil på en setning eller misoppfattet hele diskusjonen, er dette ikke en stemmehallusinasjon men en sansebedragelig forestilling. Hvis du derimot hører alt sammen, hver bidige ord, klart og tydelig uten at vennene dine har diskutert noe i nærheten av emnet eller ikke diskutert i det hele tatt, har du opplevd en stemmehallusinatorisk vrangforestilling. Stemmene du hørte i dette eksemplet er ikke sansebedrag, men hallusinasjon.

3: Eksterne lyder er lyder som du hører utenfra som kan være realistiske slik som skrik, motorlyder, summing, radio, ekko, etc. men som oppstår uten at det finner sted en slik lyd. De høres enten på distanse eller kommer fra tilsynelatende steder som ikke er mulig å knytte en fornuftig bestemmelse til, som for eksempel bak deg når du står inntil en vegg, fra himmelen eller fra åsene bak i dalen, fra vaskemaskin eller inni mikrobølgeovnen, fra badet når døra er lukket, kan ta form som dyrelyder lik kattemjauing, bevegelseslyder, dunk, og diverse.

Slike lyder grenser ofte til sansebedrag, men skiller seg fra disse ved at du ikke kan relatere de til noe spesielt fornuftig kilde. For eksempel hvis du hører knirkelyder fra himmelen, en fred flintstone stemme som skriker fra åsene, mjauing fra bad uten at det fins en katt tilstede når du sjekker, bjeffing fra vaskemaskina, elektriske gnister bak deg når du står inntil en vegg uten elektrisitet kilde i nærheten, stort sett alt som ikke kan kildebestemmes fornuftig.

Forskjellen er at lydene høres merkelige ut på en måte av klarhet, klang, varighet, etc. Slike hørselhallusinasjoner kan sammenlignes med de som har prøvd lsd, og for eksempel hørt vinden ule. De er klar over at det er vinden, men kan allikevel peke på at lydformen er annerledes. Dette er også en hallusinasjonsform, og beskrives gjerne som semihallusinasjon fordi du er klar over at det hallusineres, og kan bestemme kilden den kommer fra. Sånn virka.

Samme er det hvis du hører motorlyd som er så tydelig at du skulle trudd du stod ved siden av, mens du i virkeligheten hører den fra distanse, og som at den kjører forbi. Det låter helt ekte, men tar du deg et øyeblikk og reflekterer over det ved en senere anledning, finner du kanskje ut at etterklangen på motorlyden hang veldig lenge før den fadet ut, den var forvrengt, den var for tydelig i forhold til andre motorlyder du hører, den virket innestengt, den hadde en merkelig ekko og den var spøkelsesaktig på en måte eller den virket som om den kom fra en drøm.

Denne form for hørselshallusinasjon er veldig vanlig på cannabis og psykedelika, faktisk kan en ikke bestemme om et psykotisk tilfelle skal legge vekt på slike hørselshallusinasjoner når en er beruset på nevnte stoffer siden de er en vanlig effekt av de. Dermed utelukkes disse hallusinasjonene som symptomer på en psykotisk episode når legen skal vurdere symptombildet som skapte psykosen. De tas med hvis du fortsatt opplever slike lyder eller støy for den saks skyld, etter at den respektive stofftypen hundre prosent er ute av kroppen din og ikke skal kunne være aktiv lenger til å kunne skape disse hallusinasjonene.

Som med eksterne stemmer oppstår det ofte en forestilling eller vrangforestilling med disse hallusinasjonene som gjør at de kan regnes som en psykotisk episode. Det er på lik linje som begge de nevnte stemmehallusinasjonene et krav om en forvirringstilstand, altså at du ikke selv klarer å avgjøre på daværende tidspunkt hallusinasjonen inntreffer, om det er ekte eller ikke. Klarer du det kan det under visse kriterier anses som en psykotisk symptom, og skulle det vedvare er det helt klart et psykotisk tilfelle. Hvor lenge slike ting vedvarer og kanskje også hyppigheten vil avgjøre åssen diagnose det faller under. Hvis ingen av de nevnte kriterier er oppfylt, prioriteres rusoppeffekten først, derav den behagelige eller ubehagelige opplevelsen av hallusinasjonen anses som rusindusert.

Alle hallusinasjonene må oppleves som spesielt for at det skal falle under kriteriene til hallusinasjoner i en psykotisk episode, og det vil måtte utelukkes at det ville vært eller kunne anses som et normalt tilfelle eller en effekt/bieffekt som følge av rusen. Først når rusmisbruket kommer opp i så store doser, eller brukt gjennom såpass varighet, eller som viser tegn til udiskutabelt usannsynlighet, og det faktum at du ikke er klar over det eller blir ikke klar over det før lenge etter at psykosen er borte, kan det legges til grunn som psykotisk symptom. Det kan fortsatt vurderes som kjennetegn, men skal utenom nevnte unntak, ikke fastslås som det.

Det avgjøres ikke om det er psykose eller utbrudd/anfall før det foreligger andre vilkår oppfylt, som for eksempel en forestilling eller vrangforestilling, eller hvilke tilstand(er) som inntreffer etter opplevelsen (var det ubehagelig, opplevde du en usannsynlig religiøs oppvåkning, var det bisarr, ble du paranoid av karakteristisk grad, fikk du en plutselig besettelse, realitetsbrist, logisk brist etc.).

En amfetaminpsykose f.eks. kan medfører stemmehallusinasjoner eller lydhallusinasjoner som gjør deg paranoid litt over det vanlige, uten at du er klar over hvor meningsløs paranoiaen er; en cannabispsykose som gir deg stemmehallusinasjoner kan f.eks. endre karakteren din til å bli så opptatt av stemmene eller sint på dem at du vil gjøre grimaser, eller forandre sinnstemning som om de virkelig var der eller var rettet mot deg, i alvorlige tilfeller ville du svart tilbake eller snakket høyt med deg selv som en slags deltagelse i samtalene, eller som et forsøk på å lede samtalene inn på et mer behagelig spor, forklare kritikken, kverulere i diskusjon eller takke for kompliment. Dette er eksempler på psykoser fra rusmidler.

Skal det regnes som psykose fra lsd og ecstasy, må det enten foreligge klare og tydelige tegn på at vedkommende befinner seg i en virkelighetsbrist, eller at realitetsbristen vedvarer etter at rusen er ute av kroppen, og over en viss periode. Psykosen kan selvsagt inntreffe akutt, men det må oppfylle visse kriterier før det blir bestemt at det er lsd-psykose eller ecstasy-psykose. En stiller gjerne krav til belastning, alvorsgrad, forestillinger og hallusinasjoner som følger et bestemt mønster, de fleste i negativ eller forvirrende eller ulogisk forstand. Paranoia er et hederlig unntak, fordi det kan også forekomme å være sannsynlig, men mest sannsynlig ikke.

Her er et eksempel på psykose for schizofreni, les gjerne alternativ versjon også

NB! Psykosene for schizofreni regnes som særdeles bizarre og realistiske til tross for urealistiske elementer som telepati, aliens, forfølgelse eller forestilling til referanse/vrangforestilling til referanse (direkte oversatt tror jeg), og inneholder stort sett alltid vrangforestillinger i takt med hallusinasjoner.

Generelt for schizofreni-psykoser er at de oftest varierer i et bredt spekter av bisarre hendelser ganske hyppig og med sterke realitetsbrist og logiske brist, til tross for at de kan oppfattes av den psykotiske som udiskutabelt virkelig. For at det skal være en schizofreni-psykose må psykosen være såpass uvirkelig at legen kan konstatere schizofreni. Det fins andre typer psykoser som ikke behøver å være såpass bisarre og "galskap".