Skriver ikke dette for å være ekkel, men jeg syntes det er helt jævlig å lese hvordan et familiemedlem forsvarer seg med argumentet om at "dere veit ikke alt". Du gjør desperate handlinger, og har mest sansynlig noen som backer handlingene, men hva hjelper det for h*n? Nekter jo å lese dette med et åpent sinn fordi vi ikke veit hvor utpå kjøret h*n er og hva slags metode du har brukt for å kontakte politiet? Mener virkelig at det hadde vært interessant få høre om hvordan man kontakter politiet slik at de ikke trenger å håndheve loven. Har aldri hørt om noe sånt før, om det så er gjennom et familiemedlem som jobber i politiet eller et veldig spesielt nummer. Men kanskje dealing av narko i utlandet ikke får så store konsekvenser om man kjenner de rette politifolkene. Du har fortsatt snoka i private meldinger og ringt politiet på ungdommen som nevnt tidligere snart er 18. Håper du i det minste har prøvd andre, mere tillitsvekkende metoder først?
Forøvrig kommer ingen opplysninger om det er gjort noe som faktisk er fornuftig i forkant av disse to tiltakene, som i hvert fall ikke er noe hobby, og du reagerer på at vi dømmer deg for det?

Jeg brukte mye tid på å prøve å skape en hvis forståelse for hvorfor dette ikke er lurt, hvordan det føles og hva utfallet kan bli. Uten å oppgi mere info kan du like greit bare kopiere og lime inn svarene du allerede har fått for hvert innlegg. Det eneste som går igjen er at forståelse for dine handlinger blir tatt imot med jubel og alle andre veit ikke nok om situasjonen.
Jeg spør igjen; veit du hvordan det føles å vite at noen har vært inne på innboksen din? Evt uten å ha prøvd å snakke med deg om det de fryktet først?