Har vært ganske ute å syklet de siste åra. Venner har forsvunnet og jeg sitter igjen med noen få av de nærmeste. Jeg driver å blir clean nå og informerte en som jeg anser som min beste kompis om det. Fortalte hele historien, unnskyldte og forklarte hvorfor jeg har vært så fraværende. La meg helt langflat og spurte om han kunne banke vett i skallen min hvis jeg sprekker.

Vi har stått samme hele veien. Vi har delt våre mørkeste hemmeligheter med hverandre. Vi har vært gjennom et dødsfall sammen. Men han var skikkelig avvisende mot meg nå. Fikk et skikkelig kort svar med et Lykke til. Jeg ble skikkelig lei meg. Jeg kan forstå at jeg har vært fraværende but still.. Ingen av vennene mine bruker noen andre rusmidler enn alkohol.

Vurderte å informere en annne som jeg har vært med siden barnehagen. Vi var sammen så og si hver dag. Men nå vet jeg ikke om det er verdt det. Føler meg veldig alene :/ Trenger litt støtte, men nå er jeg ikke relevant lengre.

Hva er deres erfaring med å fortelle straighte venner om rusproblemer? Hvordan tok de det? Er det egentlig verdt risikoen?