Tripper ikke lengre av forskjellige grunner, men har ganske mye erfaring med LSD, angst og depresjon. Først av alt, ja, LSD er merkelige greier. Mindfuck gange en million opphøyd i annen som Drugsarebadmkey sier. Tror hvordan man takler en trip kommer veldig an på hva slags type person man er. Noen som er redd for å miste kontrollen f.eks. ville blitt skremt av en slik opplevelse. Det er mange mennesker jeg tenker aldri hadde hatt godt av noe sånt. Hvis man begynner å holde tilbake og kjempe mot rusen går det fort til helvete. Enkelte klarer å si fuck it og hoppe med hodet først nedi kaninhullet. Jeg var en av sistenevnte. Jeg ville alltid dypere, hadde et sterkt ønske om å komme helt til bunnen. Det gikk enkelte ganger veldig fint og andre veldig galt.

Jeg var også som kompisen din, trippet gjerne med engang toleransen hadde gått vekk etter ca. 2 uker over en ganske lang periode. Det var nok ikke noe medisin for hjernen. Man kan få syre-hangover, selv om det ikke er noe mange snakker om. Man føler seg gjerne litt utslitt psykisk en stund.

Prøvde sopp allerede som 16-åring (Huff, freakforum..) så visste litt hva jeg gikk til og var ganske innforstått med hva tripping gikk ut på, men glemmer aldri den følelsen når syra begynte å kicke for fullt første gang. Det blåste meg helt av banen. Det er som å føle ting man aldri har følt før. Alt kjennes så annerledes og merkelig ut. Husker jeg smelta sammen med dyna og ble i ett med alt.

Hvordan rusen oppleves varier så mye fra gang til gang og på dosering. En såpass lav dose som 100ug kommer man ikke til å gå så veldig dypt. Kanskje litt bevegelse i synsfeltet, veldig klassiske ting som baderomsflisene danser litt og trærne ute puster og slikt. Ikke noe voldsomt. Men det er egentlig ikke så viktig. Det mest sentrale skjer i hodet, hvordan man opplever ting og hvordan sansene blir forsterket. Har alltid vært fascinert over hvordan hjernen blir som er super computer. Man kan stirre på et ekstremt komplekst bilde og bare føle at man klarer å ta inn absolutt alt av informasjon umiddelbart. Nesten som i serien/filmen Limitless. Veldig sprøtt i grunn.

Synes 100ug er en grei start hvis man ikke har noe erfaring. Pleide å ta slike kosedoser som jeg kalte det med noen glass rødvin. Opplevde å få mye mer innsikt og empati ovenfor andre. Levde meg mer inn i samtaler osv. Absolutt veldig hyggelig. Hvis man beveger seg oppover vil det skje ganske mye drøyere ting. Men det er definitivt noe man burde jobbe som oppover med.

Har aldri opplevd å fått loops på lavere doser, men går man litt høyere kan det bli ganske slitsomt. Det kan være skremmende, men det kommer an på hvordan man ser på det. Det er jo ikke nødvendigvis en dårlig ting. Det kan være ganske fascinerende det også. Men definitivt fort gjort å bli veldig desorientert og forvirret. Husker spesielt en gang jeg loopet meg helt bort. Visste hverken om jeg var oppned, rettfrem eller sidelengs, klarte ikke huske tankene mine 1 minutt frem i tid og satt egentlig bare å lo så jeg grein fordi jeg endelig skjønte hvordan alt hang sammen. Det var så latterlig enkelt. The cosmic gigge. Prøvde å skrive det ned på et ark i mens jeg loopet frem og tilbake i tid. Det var mildt sagt veldig utfordrende og ga svært lite mening i ettertid. Tror jeg har den lappen liggende her en plass. Ganske morsomt å se tilbake på. Noe annet som sjokkerte meg veldig var synesthesia, hvor sansene blander seg og man opplever å høre farger, lukte musikk osv. Husker jeg fikk en merkelig lukt i nesa. Gikk rundt å luktet på alt og spurte andre, lukter dere det her? hva faen er det, er det meg som lukter sånn? Det kjentes så utrolig snålt ut. Nesten umenneskelig.

Det er veldig mange gode sinnstilstander man kan havne i, som f.eks. hvor man nærmest når nirvana. Der alt er ubetydelig, du er alt som er, har vært og alt som kommer til å være. Egoet ditt er helt borte. Man bare er. Det er en ganske ubeskrivelig følelse. Samtidig er det også mange dårlige sinnstilstander man kan havne i. Desperasjon, nærmest helvete med faktisk fysisk smerte. Slike trips kan være vanskelige å svelge, men risikoen og hvor ille det kan bli øker med dosering.

I forhold til angst og depresjon synes jeg det har verken hjulpet eller gjort det verre. Tror grunnen til at jeg var såpass ukritisk og gomlet i meg såpass idiotiske doser var at jeg følte jeg ikke hadde noe å miste. Var til tider suicidal, så eventuelle bad trips skremte meg ikke så mye. I dag har jeg mye mer å miste og hadde aldri turt å gjort noe sånt igjen.

Hadde egenlig en plan for dette innlegget, men det ble mest rot og mine tanker, men men. Anbefaler å sjekke ut PsychedSubstance sine videoer om LSD på YouTube. Veldig riktig og informativt. Så må du komme med en rapport om det gjennomføres