Det viktigste jeg kan tenke meg i et forelder-barn-forhold er åpenhet og ærlighet.

Et barn vil begynne å lyve om ting med en gang en forelder straffer barnet på feil måte. Fysisk avstraffelse.
Lite konstruktiv og høylydt kjefting.
Låse inne ungen på rommet sitt eller i kjelleren o.l.

Det er den beste måten du kan skyve barnet ditt unna på, og om det pågår over lang tid vil forholdet aldri bli helt bra, uansett om dere "gjør opp" i voksen alder.

Et barn som vokser opp kommer til å gjøre mange, mange, mange ting feil. På alle områder.
Da er det en forelder sin jobb å formidle til barnet at det å gjøre feil er en del av det å være menneske og det å vokse opp.
Som forelder har nok du gjort mange av de samme feilene som ungen din kommer til å gjøre, og den eneste måten å oppdra et barn på jeg kan se for meg vil fungere skikkelig vil være å ta rolle som en mentor/veileder/guide/rådgiver.

Gjør det klart for barnet ditt at absolutt ingen handling er så gæren at det skal ødelegge forholdet deres og at din oppgave som forelder er å få vite hva som skjer i livet til barnet ditt, og handle deretter. Som rådgiver/mentor/guide

La meg legge vekt på at kjefting, smelling og å bli fysisk med barnet sitt aldri vil styrke forholdet deres.
Å gå frem på en pedagogisk måte - prøve å se ting fra ungens side for så å forklare hva som er blitt gjort feil og hva som må gjøres for å rette opp i feilen - er alltid riktig vei å gå.
Da blir du inkludert og til og med verdsatt høyt av ungen din. Du vil være en uvurderlig ressurs og til sist et forbilde.

En god forelder lærer også barnet sitt gode moraler, å oppføre seg/mannérer, og å ha gode verdier.