Ja da var katta utav sekken. Har gjort det klart at jeg vil ut av spesialhelsetjenesten og insistert på henvisning til psykiater som er ute etter å hjelpe meg. Å være i det systemet er utelukkende destruktivt - jeg trenger bare medisinene jeg alltid har trengt. Hasj er en av de.

Blir spennende å se fremover, i hvilken grad jeg møter motstand. Vil spesialhelsetjenesten gjennom det åpenbare PR-marerittet det vil bli å Forsøke å «claime» meg uavhengig av hvorvidt det tjener meg, bare for å håndheve formelle kontraindiksjoner. Det dette er snakk om er helt livsviktige medisiner for meg, medisiner jeg uten nasjonale retningslinjer hadde hatt plenty av ut livet by now.

I stedet er eneste behandler jeg kan bruke en kar som jobber annenhver uke og attpåtil har seg god ferie. I stedet for 5 dager sammenhengend våken godt på vei inn i varslet psykose.

Medisinene ordner seg. Er ikke det spor bekymret. Snakket med
LAR

NAV viser meg hvordan systemet håndterer folk som forventes totalt ute av stand til å ta noen kamp med de. Siste nytt er at de plutselig snur på å gi meg de 5000 jeg har hatt i medisinutlegg og det tar 8 uker å få refundert. Det lille jeg fikk sendte se direkte til husvert. Det har de nå faen meg ikke lov til uten mitt samtykke?

Uansett så melder jeg flytting til annen bydel og overlater til dem å finne ut av det. Har jo NAV-dpositimsgaranti Jeg elsker sånne små seire.

Er nå ferdig med forberedelsene til å dele koden min på en forståelig måte. Fikk meg ordentlig telefon for første gang på sånn 3 år. Jævlig fett. Så mandag kan jeg ringe rundt til tidligere interesserte aktører og høre om noen vil følge med når jeg deler. Det tror jeg de vil.