Takker bruskork.

Vel det den oppveksten førte til var mye slit på skole, jeg måtte jo ta vare på familien og dermed fikk jeg mye fravær og man sliter også litt mentalt innimellom når man står i en sånn situasjon som 11-17 åring. Mor var heller ikke helt stabil så det var ikke rent sjelden at jeg ble kastet ut om natta og måtte tilbringe den ute.

Det var egentlig aldri det å vite om man hadde mat neste dag eller penger til strøm og varmtvann som var verst, men det at alle så på deg som "dritt" og fra 1. klasse til jeg var ferdig på ungdomskolen ble jeg daglig mobbet og trakassert.

Som 12-14 åring hendte det jeg stod ved en elv midt på natta og funderte jeg på om ting var verdt det men jeg bestemte meg etterhvert for noe.

Jeg skulle ikke skuffe min mor slik alle andre hadde gjort, min bror trengte meg, jeg skulle bli noe, klare meg og gjøre henne stolt. Jeg skulle bevise for alle som så ned på oss at vi skal klare oss. Det var nok litt tøffere enn jeg hadde sett for meg og etter flere år uten avsluttende eksamen på videregående så møtte jeg endelig en lærer som forstod situasjonen. Han var helt magisk, nesten som en farsfigur og takket være han klarte jeg å jobbe meg til gode karakterer og det var starten på veien videre.

Men det jeg kan være takknemlig for er at jeg alltid har klart meg selv uansett hvor vanskelig tilværelsen vil være eller var. Jeg har som du sier 110% orden på økonomien (fikk kronisk tarmkatarr av økonomiske bekymringer som barn og tenåring) i voksen alder og har klart meg mye bedre i arbeidslivet enn mange andre som hadde det rimelig bra og gikk i samme klassetrinn osv.

Min mor har jeg tatt vare på så godt som det er mulig og fikk endelig skaffet henne sin første faste bopel for kun få år siden. Jeg har alltid forsørget henne.

PS.
Som 10 åring hadde jeg laget en tegning til min mor av et hus med hage, gjerde tre osv. og skrevet "Når jeg blir stor skal jeg bygge et slik hus til deg, jeg lover".

Det ble ikke helt slik, men nesten

Og ja, jeg er klar over at veldig mange mennesker her i verden har det veldig mye verre. Derfor vervet jeg meg også som FN soldat etter endt førstegangstjeneste og har jobbet i flere frivillige tiltak. Det har alltis stått meg nær hjertet å hjelpe andre som har det tøft.

Som mange andre fant man også ut først som 17 åring at man hadde grader av dysleksi og dårlig syn.