Du misforstår det jo selv og tar det for gitt at flashback er et begrep definert av og for historiefortelling, og bare der. Hvor begrepet kommer fra opprinnelig vet jeg ikke, men det er i dag et etablert begrep innenfor psykiatri (Store medisinske leksikon) .

Det er ikke gitt at et flashback i psykologisk forstand gir bilder. Det kan like gjerne være andre sanser eller følelser som blir aktivert, ofte etter å ha blitt konfrontert med en trigger.

Jeg har ikke PTSD, men for et års tid tilbake fikk jeg en liten smak av hvordan flashbacks kan arte seg, og jeg husker jeg tenkte at det må være et helvete å leve med for de som virkelig er plaget. For min del gjaldt det ikke noe som ble gjort mot meg eller noen som sto meg nært. Jeg hadde selv valgt å påføre meg noen synsinntrykk som jeg ikke så konsekvensene av. Av en eller annen grunn valgte jeg å se videoen av slaktingen av den ene jenta i Marokko. Det var fryktelig ubehagelig, og jeg ble skikkelig uvel av det hele. På en måte jeg hverken hadde forutsett eller kjent før. I flere dager flashet (ekstremt korte glimt) bilder foran øynene mine tilsynelatende uten noen trigger. Det kunne også dreie seg om lyd. Dette ble fulgt av svimmelhet, kvalme og sinne. Det ga seg etter en ukes tid (?), men da jeg trodde det var over begynte det på en annen måte. Jeg var ute på tur med hunden min i høstmørket med hodelykt. Lyskilden traff bakken - lyst i midten og svakere utover. Gress, sand, stein med dette spesielle lyset. Akkurat som belysningen i den grusomme filmen. Jeg gikk helt i lås og fikk de samme reaksjonene jeg hadde fått av filmen. Dette slet jeg med i minst et halvår etterpå. Det skjer fremdeles noe fra tid til annen, men nå er det mer en følelse av at det ikke er knyttet til hovedhendelsen (filmen), men til de opplevelsene jeg hadde i skogen selv (at jeg fikk det dårlig), om det gir noen mening. Litt som frykt for frykten.

Å forestille seg hvordan det må være å plages med noe slikt basert på noe selvopplevd er vanskelig, men det må være uendelig mye verre enn den lettversjonen jeg fikk. Sanseinntrykkene man har fått vil være ekstremt mye rikere, og personene involvert vil oftest være noen man kjenner. Enten det gir seg utsalg i tapsopplevelser (feks om man ser noen man er glad i bli drept) eller følelse av svik etter feks misbruk. Jeg klarer nesten ikke å fatte hvor ille det må være.