Jeg har vanskelige skriveforhold, så jeg forholder meg kort. Du beskriver grunningrediensene til ett potensielt miserabelt liv. Vold, rus, utroskap, brudd på løslatelsevilkår (/permisjon?) pga vold, gjenganger i fengsel.

Du må kjenne selv hvor mye det er å kjempe for. Vi er hyggelige, snille og sjarmerende som regel. Men en dag smeller det. Og til syvende og sist, ruspersonligheten (som vi kaller det) er kynisk. Den står i fokus, og må tilfredsstilles først.

Og er du virkelig den ene store i livet - når man likevel bak ryggen din (slik du sier bevisene peker på) forberedt og tilrettelagt utroskap med en prostituert. Det er i tillegg innrømt telefonsex, hvor bare det er tillitsknekkende.

Tillit er noe av det viktigste i ett hver forhold og relasjon. På denne prøven stryker vedkommende med glans, slik jeg leser det. Jeg mener han ikke behøver noe forklaring for noe som helst. Tenk på deg selv i første rekke. Det gjelder ditt liv. Dine følelser er noe som betyr noe.

Du vet hva de sier. Kjærlighet gjør blind. Jeg lærte ikke det før ett forhold var over, hvor jeg var den giftige part.