Spørsmålet om straff er et utrolig vanskelig et.

Er fengsel/frihetsberøvelse den ideelle formen for straff i alle tilfeller? Uansett hva du gjør av straffbare handlinger er det frihetsberøvelse som er alternativet, uansett hva handlingen var:

Narkotika
Drap
Vold
Voldtekt
Svindel
Tyveri
Ran
Fyllekjøring
Terrorfinansiering
Trusler
Kidnapping
Opptøyer
Hatefulle ytringer
Brudd på taushetsplikt
Smitteoverføring
Miljøkriminalitet

Og så videre.

Det er utrolig mange forskjellige handlinger som er ulovlige og straffbare, og da utelukkende i form av fengsel med mindre straffen blir betinget (samfunnsstraff, fotlenke osv).

Er frihetsberøvelse i x antall år den ideelle formen for straff uansett hva slags straffbar handling du er ansvarlig for?

Det jeg prøver å formidle er at man bør ha flere alternativer når det kommer til straffereaksjoner. Rett og slett fordi kriminelle handlinger kan være så utrolig varierte.

En som dømmes for grov narkotikaovertredelse har nok bedre av noe annet enn å bures inne i noen år. F.eks behandling med overvåking rettet mot å hjelpe personen til å finne mening i å bidra med noe positivt i samfunnet.

En sosiopat som har tatt flere liv for egen nytelse og spenning derimot må jo nesten holdes unna samfunnet, og så kan man prøve å behandle bak murene.

Problemet er at det med mennesker som er til fare for andre er umulig å vite om de faktisk er rehabilitert og forandret eller om de manipulerer behandlere slik at det virker slik sånn at de kan slippes ut av fengsel for så å brutalt drepe, kanskje voldta og torturere først, fordi det gir dem en syk form for tilfredsstillelse.

---

Når det er sagt synes jeg det å dømme noen til livstid i fengsel er inhumant med mindre den straffede har en reell mulighet til å slippes ut tidligere. Terskelen for å straffe noen såpass strengt bør være veldig høy.

Samtidig er det også visse handlinger som alle kan være enige om at er er såpass grove at livstid i fengsel er en passende straff, og kanskje til og med nesten for mildt. Men vi ønsker vel ikke å havne tilbake i middelalderen hvor tortur, gapestokk, offentlig halshugging og korsfestelse var metoder man brukte for å straffe mennesker, så man må ha en grense for hvor hardt noen kan straffes.
Vi er da siviliserte!

Å bli dømt til frihetsberøvelse resten av ens liv er ikke noe man kan ta lett på, og bevisene som tyder på at man dømmer riktig person må være over enhver tvil. Grunnene må være mer enn bare gode.

En straffereaksjon kan ikke være mer inhuman enn den straffbare handlingen spør du meg.

ABB er et godt eksempel på en serie handlinger som var så inhumane at livstid i fengsel er intet mindre enn en obligatorisk straffereaksjon.