Situasjonen var LATTERLIG, men greit her kommer´n. Jeg har vært HARD rusmisbruker. Drevet med absolutt alt. Jeg har vært på rehab i 5mnd og så "stakk jeg av" på en permisjon. Ikke tatt noe tilbakefall eller noe, men når de sa at jeg måtte komme opp igjen for å skrive meg ut, begynte katastrofetankene. Da måtte jeg face alle de herlige folka jeg har gjort behandling med og forklare hvorfor jeg bare stakk av.

Tanken på å gå gjennom dette i dag edru, virket som døden, så jeg stakk på brugata og kjøpte benzo og var villig til å trekke ned 5mnd beinhard behandling i dass bare for 1t konfrontasjon der oppe. LATTERLIG!.., MEN jeg gjorde det uten å ta noe rusmidler. Jeg fortsetter edruskapet mitt og kjenner på stolthet uansett hvor dum situasjonen var. Det syke er at jeg har ingen trang eller lyst til å ruse meg her ute, men at jeg måtte opp igjen til de som har reddet livet mitt, holdt på å være starten på å ødelegge livet mitt(igjen).