Men nå sitter jeg å drikker med sanseløs hverdag stimulert til himmelen... Og et blir bare urealistisk for meg å spørre om hjelp, selvom jeg ofte innser at jeg har et problem. Jeg skjønner at det er litt sadotanke gang, men jeg eier 0 tillit til helsevern eller psykologer lenger etter hvordan jeg har blitt behandlet, så da må det vel være å forstå at jeg aldeles ikke vil åpne meg til dem med mine mest intime problemer.