Jeg møtte veggen etter lang tid med dårlig søvn og angst.
Dro til en nabokommunen på legevakt når jeg Ikke klarte mer. Var så sliten at jeg holdt på å gi opp, samtidig med en uutholdelig dødsangst.
Høyt blodtrykk og puls, fikk 5 vival av legen selv om han ikke hadde lov til å gi dem til meg. "Men jeg ser du trenger dem, så jeg skal hjelpe deg ikveld"

Trodde jeg skulle dø konstant i over 3 uker kombinert med kraftige angstanfall før jeg endelig dro til legevakt. Var nesten villig til å legge meg inn på psykiatrisk for å få hvile.


Fikk beskjed om å oppsøke fastlegen, noe jeg gjorde.
Han stilte seg uforstående til at jeg hadde fått 5 valium.
Fortalte han at jeg fortsatt slet med å sove og at jeg hadde angst, men at det hadde hjulpet mye med pillene for å få roet meg ned angstmessig.

Legen målte blodtrykket som var ok, men hadde høy puls.
Han virket skuffet over at jeg hadde fått valium hos den andre legen, og anbefalte meg en naturmedisin for søvn fra lokalbutikken.
Gikk derfra med et nummer jeg kunne ringe hvis jeg hadde det tøfft og en anbefaling om å ta naturmedisin.

Gikk der ifra helt oppgitt egentlig.
Måtte til slutt ta kontakt med gamle kjente og kjøpte meg
Xanor på det svarte markedet.
Spiste 1mg i en uke og sov godt. Etter det har jeg fått gradvis bedre søvn og mindre angst.

Grunnen til at fastlegen var skuffet over pillene var at både diazepam og sovepiller var avhengighetsskapende, og at jeg var for ung til å starte på sånt. (30 år)

Oppsøker aldri helsevesenet hvis noe sånt skjer igjen.

Rimelig ironisk at dette er måten jeg måtte løse det på.
Men når de psykiske plagene begynner å bli så alvorlig at fysiske plager oppstår, samtidig som at de er dokumentert av en annen lege, da burde selv den mest elendige lege skjønne at noe er galt og bryte mot sine vanlige prinsipper.