Hei! Jeg lurer på om også andre har det slik at de liker bedre å enn å faktisk bli fjern... blir liksom «lei meg» vær gang jointen er ferdig mens mange virker som de bare vil innta sitt prefeterte rusmiddel (kjappest mulig) og vente på rusen. Har det også litt sånn med cola. Ikke Emma eller benzo da, siden inntaket ikke er digg, og at jeg bruker benzo av helsemessige grunner. Men jeg røyker og røyker ikke likevel, siden jeg liker ikke å være «alt for fjern» ... andre som har det sånn med rus? (Kan legge til at jeg har fortid med bruk av egnt alle rusmidler, men i hovedsak minus, cola og cannabis. Da alle ved røyking. Men sluttet med dette rundt 18 års alder og er nå i slutten av 20 årene. Når jeg nå i sjeldne festlige anledninger tar cola, snorter jeg det selvfølgelig, da å ta frem «base-utstyr» hadde vært så sykt far fetched men cola for meg er egnt ganske kjedelig og ender ikke opp med å ta så sykt mye.. samme med alkohol. Jeg er jo bruker, men bruker på et veldig stabilt nivå. Kan man funke sånn hele livet? Betyr mitt forhold til rus at jeg faktisk kontrollert kan ruse meg? Eller lurer mitt avhengige hode meg til å tro at jeg har kontroll og kan bruke sporadisk. Jeg var 4 år helt uten rus å må si det var et mye værre liv slik jeg ser det. Jeg har klart å oppnå såkalt «suksess» tiltross for at jeg røyker og tar sobril, og føler jeg kan leve sånn livet ut. Med suksess tenker jeg på mtp utdanning, eget firma, eier bOlig osv. Hvor naiv er jeg egnt? Jeg har jo sett det gå galt med så mange men føler meg litt «hevet» over det. Syns det er lett å ikke bare ta masse sobril da jeg feks kun tar det jeg har behov for. Med røyking kan man jo alltids røyke mindre men det hindrer meg jo ikke i livet mitt slit jeg ser det. Alle tanker velkomne! Mitt første innlegg her inne so be kind