Idéen for sangen var at når alt legger seg, når ting er finite, ferdig, over, så kan man være fri. F.eks da vi stod på andres ben igjen, og turte å bryte løs, altså, fra å måtte belage seg på andre hele tida. Ser at teksta kan være ganske fjern, og "stillhetens hvelv" er nok mer personlig for meg enn et uttrykk jeg kunne brukt for å dra inn leseren i hva jeg prøvde å fortelle. Kort og godt: Sangen handler om at i det øyeblikket du er alene så forstår du at du er fri, kind of. Takk for kritikk!