Demokratiet kan være så mye ønsket man bare vil av majoriteten, men det hjelper lite når regionens stormakter blander seg såpass mye hos ulike grupperinger innad i de aktuelle landene. Videre er det et problem at disse nevnte stormaktene (til døme Saudi-Arabia og Iran) igjen er støttet både direkte og indirekte av stormakter på internasjonalt nivå (les: USA med allierte, Russland og Kina). Akkurat som under den kalde krigen og tiden før 1. verdenskrig, går det prestisje i å ha innflytelse i flest mulig land, både av hensyn til marked for egen produksjon av våpen, varer og andre ting, og for frykt av hva de andre stormaktene har tenkt å gjøre med de aktuelle landene.

USA går rundt i sine ganger i Pentagon og tenker at om de ikke er de som får innflytesle i f.eks. Syria eller Egypt, kommer det til å være gutta i Kreml, og gutta i Kreml tenker det samme om USA og deres Pentagon. Putin er ekstremt lite interessert i å la en av deres nærmeste allierte siden murens fall, falle bort. Derfor støtter Putin Assad selv når det ser ut som hans tid er forbi.

Et scenario i min drømmeverden er at Sikkerhetsrådet straks går i gang med tiltak om å opprette en fredsopprettende styrke, så snart man ser tendenser til overgrep mot befolkningen under opptøyer, demostrasjoner osv. Intet styresett burde bli avsatt kun fordi noen går i tog og er sinte, men med en gang staten bruker vold mot demostranter, har de umiddelbart mistet sitt lands legitimitet til å styre. På denne måten slipper man at det skapes splittesle og hat mellom ulike grupperinger som oppstår i kjølevannet av store omveltninger i et hvilket som helst land. Etter at man har oppbevart roen, kan man fokusere på å bevare freden med styrker i de største byene, samtidig som man forbereder til valg.

En del av dette drømmescenarioet går jo åpenbart utifra at det syriske folket (og innbyggere i andre land) kan de demokratiske spilleregler, og higer etter denne vestlige formen å styre på. Sånn som noen har gjort før meg i denne tråden, må jeg innrømme at jeg er litt skeptisk for hvor velfungerende et demokrati basert på vestlig mønster vil være. Men jeg lar tvilen komme disse landene til gode, og håper at disse fredssamtalene virkelig er starten på en varig løsning.

Et lite PS: Tyrkia er et demokratisk, muslimsk land som flørter med diktatorstyre med klovnen Erdogan i front. Og som alle vet, så går Tyrkia sin historie hånd i hånd med Syria, Irak, Egypt og de andre nord-afrikanske landene, så jeg er undrende til hvordan dette vil gå.

Innlegget ble lenger enn tenkt, så tar forbehold om skrivefeil.