Den massive støtten Ukraina opplever betyr jo ikke nødvendigvis at man er helt ukritiske til deres rolle i denne krigen.

Folk som er født på nitti tallet/slutten av åtti har vokst i en verden der alt beskrives med to valg. Like/dislike, tommel opp/ned,
ja/nei. Hvis man ikke umiddelbart tilkjennegir standpunktet sitt i ulike saker på sosiale medier eller, gud forby, gjør et forsøk på
å belyse noe fra flere sider vil det eneste like-gjengen høre være et dislike.
Man er som regel mer nyansert privat og blant venner, men jeg tror 14-16 åringer opplever også det som stadig vanskeligere.

Et annet aspekt er at Ukraina hele veien har hatt et underdog stempel. Når man da blir knust av en motstander som er veldig lett
å sette i båsen ond sier det seg selv hvem helten blir.