Jeg henger meg litt opp i eksemplene du bruker: bryllup, begravelser, barnedåp, etc.
I mine øyne er dette ofte "falske" hendelser. Hva folk uttrykker i slike oppkonstruerte situasjoner er generelt meningsløst ( hvem ble begravd? Hva følte du om denne personen?)
Dag til dag-situasjoner er mye mere viktig.
Hvorfor tenke så mye på hva man burde føle i en gitt setting? Det er så mange faktorer som spiller inn i enhver situasjon (hvem? Hva? Hvorfor? Sammenheng med annet? Osv osv.) at jeg føler mest at du, TS, bare overtenker ting.
Det du føler er det du føler. At andre uttrykker sine følelser på en mere høylytt måte enn deg betyr ike at du har mindre følelser enn andre.
Vet ikke om dette på noen måte stemmer, men det er mine tanker.

Det at du kaller deg selv unik og en av guds prototyper er på den andre siden dog litt skummelt...