Sitat av
Oro
Enhver autoritet kan gjøre livet mindre hyggelig. Jeg har ikke skrevet noe sted at jeg har utgitt staten som en autoritet i mitt innlegg, men la oss gå ut fra at vi gjør det. I så fall, så er enhver borger i Norge født med Staten som arbeidsgiver.
Slutt med bullshit. Du kan ikkje postulere at staten
ikkje er ein autoritet nokon plass -- all den tid dei har monopol på vold, og kan bure deg inne for brot på reglane.
Sitat av
Oro
Så jeg vil si at staten er et svært godt eksempel å "statuere et eksempel mot" med tanke på oppvekst, jobb og integritet. Det er de som bestemmer hvordan pengene skal flyte og hvordan absolutt alt er lagt opp, og vi får ikke vite hvordan alt blir lagt opp fordi vi skal være enklere å kontrollere.
Igjen -- slutt med bullshit. Kva meiner du med avsnittet over? Dei bestemmer korleis pengane skal flyte, og vi får ikkje vite korleis det vert lagt opp? Du er klar over at staten langt i fra bestemmer på detaljnivå, og at offentleg forvaltning er underlagt ganske mange regler om offentlegheit, slik at du kan få meir eller mindre komplett innsyn i sakshandsaminga om du vil, og at forvaltinga er underlagt rimeleg streng kontroll av t.d. Sivilombudsmannen?
Ikkje at eg ser kva det har med innlegget du svarte på å gjere.
Sitat av
Oro
Et par hundre tusen spiller ikke så mye rolle i dagens samfunn. Det tar fremdeles stort sett hele livet å spare til å betale ned bare ett hus og samtidig brødfø en familie om dèt er målet. Man blir aldri -økonomisk uavhengig-, noe jeg betegner som økonomisk frihet.
Igjen - bullshit. Eit par hundre tusen er ein brukbar brøkdel av eigenkapitalen på husvære, og å kjøpe husvære er faktisk det mest økonomiske du kan gjer. Så jo, eit par hundre tusen tideleg i livet er
svært viktig.
Sitat av
Oro
Man trenger bare nok passive inntekter (aksjer, utleie, fond og lignende) til å dekke levekostnader, så trenger man ikke å jobbe for noen noe mer.
Det er svada. Det viktigaste du kan gjere når du får råd er å kjøpe husvære. Grunnen er enkel - det er svært gunstig skattemessig i Noreg, og du slepp utgifter til leige. Når gjelda er nedbetalt har du billig bolig - og godt med kapital til større.
Sitat av
Oro
Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan, enda, men når jeg finner ut skal jeg lære alle andre om det også, bare for å kødde med de som holder informasjonen tilbake.
Slutt med vås. Det er ingen som held informasjonen tilbake. Å skaffe seg passive inntekter er trivielt - gi meg hundre millioner så skal eg vise deg korleis.
Det er svært vanskeleg å få avkastning som er markant betre enn aksjemarkedet generelt, og det krev at du har rimelig mykje pengar før du får stor nok avkastning til å leve av det. Det er ikkje snakk om å halde informasjon tilbake - det er enkel matematikk. Du bør slutte å lese sjølhjelpssvada, for den einaste du lurer er deg sjølv.
Sitat av
Oro
Hvis èn som tjener 250 000 i året får lønnsøkning på 100 000, så går bare levekostnadene opp på grunn av reklame og vi "ledes" til å kjøpe mer unødvendige ting. Vi lærer ikke hvordan vi skal starte noe eget og skape passive inntekter til oss selv.
Uh. Aksjemarkedet har
aldri vore meir tilgjengeleg for folk flest, og vi har aldri vore så rike som no. Og kva du vel å bruke pengane på er vitterleg ditt val. Eg hadde ingen store problem med å sette av rimelig store summer når eg tente veldig godt.
250k er og eit marginaltilfelle, fordi det er såpass lågt at ein som har det, og får ein lønnsauke på 100k vil komme opp på litt under snittet - ikkje bli rik.
Sitat av
Oro
Det som -virkelig- er et hån mot andre i verden, er hvordan artister, musikere, fotballspillere og slike tjener millioner "fordi de er født så heldige å ha et talent for det". De kan slutte når de vil fordi de har penger nok. DET er virkelig et hån. Sånne ting burde kun bli drevet på hobbybasis.
Kvifor i hule helvete burde det verte dreve på hobbybasis? Har du sett deg inn i den grunnleggjande ideen markedsøkonomi? Det er etterspørsel etter fotballkamper, og fotballkamper som har gode spelarar er verdt meir på TV og for publikum enn fotballkamper i 6. divisjon. Difor får dei god lønn. Og det er toppen av isfjellet som får god lønn. For kvar som får over 100k i lønn tipper eg det er tusen fotballspelarar som betaler alt utstyr sjølv og har det som hobby.
Sitat av
Oro
Min absolutte mening om arbeidslivet er at absolutt alle skulle bli lært opp i hvordan å skaffe seg trygge, passive inntekter, sånn at man kunne kuttet ut arbeidslivet -om- man vil, og -når- man vil, fra tidlig voksen alder.
Da trur eg du får foreslå korleis ein kan skaffe seg passive inntekter. Anta at du ikkje vil ha over 10% ROI, og forklar korleis du vil få det til utan å ha solid startkapital.
Viare - forklar bærekrafta i at alle har passive inntekter, og korleis det vil slå ut på BNP.
Sitat av
Oro
Da kunne man få tid til å leve skikkelig, og det ville forebygget mye. Jeg tror at det er flere som ville jobbet -bedre- og det ville vært mindre sykefravær, tilnærmet lik null, om man lærte opp barn i hvordan økonomi egentlig fungerer i barne- og ungdomsskolene. Det vil skape mer forståelse og dermed skape mindre frustrasjoner fordi man ikke vet hva man egentlig vil.
Nordmenn har rimelig mykje fritid, og om du hadde skaffa deg ei utdanning, i staden for å sitte på ræva og gulpe amerikanske sjølhjelpsbøker, kunne du skaffa deg ein jobb med svært stor frihet. Eg, og mange andre, har nettopp det. God lønn, fleksibel arbeidstid, interessante arbeidsoppgaver, utfordringer - og lågt sjukefråver. 2% eller så.
Det grovaste er kanskje dette.
Sitat av
Oro
Jeg har aldri noen gang hørt om noen som har snakket om for eksempel å starte noe eget, personlig utviklingskurs, økonomikurs, ingenting. Og det har vært mange folk med svært mange års erfaring innom, som sikkert kunne startet både det ene og det andre. Man skal bare følge, eller miste livsgrunnlaget. Det er for meg slaveri, om det er for en flekk jord i Zimbabwe, eller nok penger til å leie en knøttliten, trekkfull leilighet, betale for strøm og akkurat nok mat i en måned i Norge. Man kan like gjerne kalle en spade for en spade.
Slaveri vil sei at du er tvungen til å jobbe. Du bestemmer ikkje med kva, du bestemmer ikkje når, og du får ikkje noko tilbake for det, utover det absolutt mest livsnødvendige. Du kan ikkje ta ein eigenmeldingsdag, og du kan ikkje bytte arbeidsgiver om du vil. Du har ikkje ferie, og du har ikkje reell fritid. Du har ingen fridom.
I ein vanleg jobb har du mogelegheit til å bytte arbeidsgiver. Du har lovverk som regulerer behandlinga du får, og du har eit utbytte av det utover det aller mest nødvendige. Du har mogelegheit til å ta utdanning, du har mogelegheit til å utvikle deg.
Ignoransen og forakten du viser er skremmande, naivt og korttenkt. Du kan ikkje i fullt alvor ha tenkt gjennom det du skriv.
Viare så er påstanden din om 'knøttliten trekkfull leilighet' generelt sett
gal - nordmenn har jamt over svært høg boligstandard, og dei aller fleste bur langt betre enn det vi gjorde for 50-100 år sidan her i landet. Ikkje marginalt betre - vanvittig mykje betre. Og dei fleste har faktisk god nok inntekt til å stikke på ferie om dei vil, noko som er utenkjeleg for ein som faktisk lever som slave.
Så om du i fullt alvor, etter å ha tenkt deg om, insisterer på at definisjonen av slaveri du prøver å bruke fortsatt held mål, så er einaste konklusjonen eg kan trekke at du er totalt ignorant eller dum.
Sist endret av vidarlo; 3. januar 2016 kl. 12:54.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.