På T-banen kan det lett bli kluss for dem når en kollega sjekker den ene og en annen sjekker en annen. Her funker litt enkel psykologi: bare gå i vei med den største selvfølgelighet som om du allerede har fått billeten din sjekka. Dette har jeg gjort mange ganger - noen ganger bevisst, andre ganger ubevisst fordi jeg vaser rundt i min egen verden og ikek fikk med meg at det var kontroll før etter at jeg har passert den. Heh, noen ganger er det faktisk en fordel å være distré. Nå skal det sies at jeg i disse dager faktisk har gyldig billett, hvilket sikkert gjør det lettere å gå ubekymra i vei, men hvis det bor en skuespiller i deg kan du jo prøve.

Et annet psykologitrick jeg brukte før, da de hadde papirbilletter, var å stille dem et distraherende spørsmål akkurat i det de skulle se ned på billetten min. Jeg ga dem billetten, de tok den imot og førte den opp mot ansiktet og akkurat da avbrøt jeg dem med "hvor mye er klokka, forresten?" eller "stopper denne banen på Carl Berner?" eller lignende. Stort sett ble de såpass forfjamset at de ikke fikk med seg hva som faktisk stod på billetten og bare ga den tilbake. Dersom de kikka ned på billetten igjen, så gjentok jeg med et annet spørsmål. Jeg har ikke smartelefon med jukseapp, men hvis man går for den strategien og ikke ønsker å vise dagens bilde, så tror jeg kanskje dette knepet kan hindre dem i å prøve.