De fem siste sifrene kalles personnummer.
De tre første sifrene i personnummeret kalles individsifre. Tidligere ble denne inndelingen brukt:
000–499 omfatter personer født i 1900 eller senere.
500–749 omfatter personer født i 1899 eller tidligere.
750–999 omfatter en del særtilfeller, f.eks. for fremmed arbeidskraft, adopsjon o.l.
Det tredje individsifferet angir kjønn: kvinner har partall, menn har oddetall.
Etter år 2000 har det vært gjort et antall endringer angående fastsettelse av individsifre, og pr. oktober 2013 [trenger oppdatering] benyttes denne inndelingen[1][2]:
000–499 omfatter personer født i perioden 1900–1999.
500–749 omfatter personer født i perioden 1854–1899.
500–999 omfatter personer født i perioden 2000–2039.
900–999 omfatter personer født i perioden 1940–1999.
De to siste sifrene i personnummeret kalles kontrollsifre og er beregnet ut fra de foregående sifrene.
For individsifre kan altså nummerserien 900–999 benyttes både for personer født i perioden 1940–1999 og for personer født i perioden 2000–2039. Dette er gjort fordi prognoser for innvandring antyder at nummerserien 000–499 ikke vil være tilstrekkelig selv om år 1999 er passert. Personer som er født i 2000 eller senere kan på sin side tildeles ledige numre i serien 500–749 siden det neppe vil bli noen tilvekst i befolkningen av personer født i perioden 1855–1899. I den nye inndelingen ligger også at fødselsnummersystemet må omlegges senest år 2039, mot tidligere senest år 2054. Dette kan bli fremskyndet ytterligere, da det diskuteres en felles oppbygning av identitetsnummer for landene i EU og EØS, hvor man blant annet forventer at det kan bli innført åttesifret fødselsdato for å unngå problemer med århundreskiftet.

Hvert av kontrollsifrene er en sjekksum beregnet ut fra de foregående sifrene. Hvert av sifrene foran multipliseres med hvert sitt tall, og resultatene legges sammen og deles på 11. Kontrollsifferet er da 11 minus resten av den siste divisjonen, med ett unntak: dersom resten er 0 og man ender opp med 11 − 0 er kontrollsifferet 0, og ikke 11. Hvis de 9 første sifrene av et fødselsnummer er d1 d2 m1 m2 å1 å2 i1 i2 i3, er første kontrollsiffer:

k1 = 11 - ((3 × d1 + 7 × d2 + 6 × m1 + 1 × m2 + 8 × å1 + 9 × å2 + 4 × i1 + 5 × i2 + 2 × i3) mod 11),
der mod er modulusfunksjonen. Tilsvarende er det andre kontrollsifferet:

k2 = 11 - ((5 × d1 + 4 × d2 + 3 × m1 + 2 × m2 + 7 × å1 + 6 × å2 + 5 × i1 + 4 × i2 + 3 × i3 + 2 × k1) mod 11).

For noen tallkombinasjoner kan formlene for kontrollsifrene gi 10 som resultat for k1 og k2. Da kontrollsifrene er definert med kun ett siffer, blir slike personnummer forkastet.

Vekttallene i systemet for kontrollsiffer er valgt slik at en i størst mulig grad skal fange opp de fleste former for skrivefeil og ombyttinger av tallene i personnummeret.