Trøbbel i paradis - liker jeg å si

Hadde selv planer om å starte en slik tråd. Er i slutten av 20-årene, gift, egen leilighet, bil, fast 8-16 jobb i 10 år, har absolutt alt jeg trenger. Vil ikke ha barn for å nyte livet enda mer og bruke tid på opplevelser. Har til og med fått et nytt spirituelt syn på livet etter psykedeliske reiser, men fortsatt er det en "tomhet" i hverdagen, alt blir en rutine og jeg føler livet blir fort kjedelig og typ unødvendig.

Det jeg spesielt reagerer selv på, om ikke det er flere som føler det samme - at ting ikke er like morsomme som da man var inntil tidlig tjueårene. Jeg føler ofte at selve tanken av å planlegge en reise, hyttetur, dagstur, etc er mye finere enn selve opplevelsen, kanskje man setter for høye forventninger? Det er fint når du er der, men tanken er ofte bedre. Hvorfor er det slik? Er det fordi man er voksen og man blir ikke like lett imponert når man får mer erfaring? Man blir ikke like begeistret over ting enn når man var barn. Kan man kalle det en type overgangsalder til voksenlivet?

For å analysere i eget hode: Selv om man har alt, er man alltid på søken etter noe mer. Mennesker er nysgjerrige og søkende, og når man oppnår visse mål eller opplevelser søker man nye. Har man et rutinert liv, så sier det seg selv at det blir fort kjedelig i hverdagen.

Og som nevnt ovenfor: Kapitalismen, nyliberalismen og systemet "bruk og kast" i vår tid, tror jeg også spiller en stor rolle. I tillegg skal mest mulig skje, på kortest mulig tid. Samtidig som informasjon og nyheter florerer noe sinnsykt.

Hva mer kan man finne på eller gjøre?