For de som tror at alt blir mørkt, eller at man lever i intet, hvordan er dette mulig når vi ikke har en hjerne til å prosessere dette? Ei har vi heller øyne som kan se. Døden er ikke noe å bekymre seg for, vi blir ingenting og kroppen råtner bort. Dette må være det mest logiske, men de religiøse her må gjerne forklare meg hvordan man skal kunne oppleve ting etter døden, når man ikke er et legme.

Jeg refererer her til posten om han som gikk gjennom et sort hull for å bli gjenfødt. For alt vi vet er dette en ubevisst drøm, og at han har fått flashback av denne i senere tid. Dette er ikke uvanlig, og om man tror sterkt nok på det, så klarer man enkelt å overbevise seg selv.

Hvorvidt energi frigjøres ved vår død, eller overføres til en annen form vet jeg ikke, men det er her fokuset burde ligge ved diskusjonen. Vi må følge de fysiske lover, og ikke fantasere om hva vi selv ønsker skal skje.