Okay. Jeg er han kompisen din og jeg skal prøve å formulere hva du kan gjøre/(hva egentlig paranoide meg forventer). Sånt er alltid vanskelig, men:

Først av alt, «du skal ikke gjøre noe, de må hjelpe seg selv!!». Seriøst? Glad jeg har bedre BESTEvenner.

Det er egentlig lite du kan gjøre. Kompisen din må først forstå at levemåten han sverger til er slippery slope. Ja, det er jævlig mye fucka i verden og det å akseptere det er liksom ”ildprøven“ for en paranoid, sensitivt selvutnevnt filosof med altfor mye fritid. Jeg er ganske sikker på at han tenker på deg, selv om han ikke gir lyd fra seg. Det er alltid nice å bli bedt med på ting fordi det blir liksom en reality-check i en hverdag der du egentlig vet selv at du er i ferd med å føkke opp livet.

Bare det at du gidder å lage tråden her viser at han er heldig som har deg. Og tro meg; om han ikke vet det så vet han det sånn ca ihvertfall. Kommer han seg gjennom det her så garanterer jeg du har en lojal og ekte venn som bare vil deg godt for resten av livet.

Mye bla-bla, men det er faktisk litt sånn det er. Lite du kan gjøre, annet enn å legge til rette for at han vet at du tenker på han. Et «Halla, hva skjer?», en snap, en telefonsamtale etc er priceless. Han har sannsynligvis en indre kamp han må gjennom. Takk til deg som person og lykke til hos vennen!

Over og ut