Problemet er at den enes frihet er den andres byrde. Når du benytter deg av frihet så går det nødvendigvis ut over andre i større eller mindre grad. Vi lever tross alt ikke i forskjellige universer, men er en del av samme verden og samme samfunn.

Regulering er nødvendig for at flere skal få frihet.

Og så er det lett å snakke om at man ønsker frihet når man faktisk har mulighet til å benytte seg av det. Hva med de som har kroniske sykdommer eller handicap, og som derfor ikke kan ta for seg av de samme frihetene som de? Skal de bare få seile i sin egen sjø? Hva med de som ikke har penger til å gjøre det de ønsker? De som er så fattige at de knapt har til mat på bordet? Skal de også bare få seile i sin egen sjø?

For all del, jeg skulle gjerne hatt mindre i skatt, men jeg har full jobb og ingen økonomiske problemer. Hvis jeg derimot hadde slitt økonomisk så hadde jeg ønsket at jeg kunne få hjelp et sted. Man kan ikke bare tenke på seg selv, her og nå. Man må tenke litt mer helhetlig.