Her kverulerer du!
Hvis du leser igjennom artikkelen så ser du haugevis med referanser til publisert forskning. Bruk av søkemotor som Google sammen med søkeord som "dyskalkuli" eller "spesifikke lærevansker" i kombinasjon med disse navnene og årstallene burde gi noen treff på disse publikasjonene, om ikke annet - så titlene på de. Tittelsøk i [COLOR="SlateGray"]Google Books[/COLOR] eller [COLOR="SlateGray"]Google Scholar[/COLOR] burde gi resultater. Som et eksempel kan jeg henvise til et tilfeldig valgt referanse, Snorre Ostad, som gjentatte ganger refereres til i artikkelen, og etter litt søk skulle denne artikkelen dukke opp. Bare å velge og vrake så mye du vil fra lenka!

Vel, hvis du som lærer mener disse individene ikke har individuelle problemer eller er bekymret for innlæringsevnen deres på et eller annet vis, så er det meget usannsynlig at disse individene kommer til spesialpedagog. Det måtte være eventuelt hvis eleven selv eller foreldre i de yngre gruppene tar kontakt med PPT og disse vurderer eleven som kvalifisert til tilretteopplagt undervisning. Det skal dog sies at det ikke er fullt så enkelt å få tilrettelagt et spesialundervisningsprogram med spes.ped. på dette området, eller har i hvertfall ikke vært det tidligere, siden problematikken i spesialpedagogikken har vært et forsømt område. Hvis det er en annen lærer - kontaktlærer eller faglærer, eller andre personer som regnes som kompetente til å utvise bekymring overfor elevens innlæringsproblematikk, er det ikke din erfaring som teller for om vi vil utrede eleven eller ikke, men et omfattende beredskapstiltak som skal sørge for at eleven får den best mulige tilrettelagte undervisningen som han eller hun har krav på. Hvis det ikke dreier seg om dyskalkuli, men om generelle eller spesifikke lærevansker i matematikk, kan det hende at PPT finner det mest hensiktsmessig i at eleven får delta i den generelle undervisningen med sin faglærer og i tillegg mottar en individuell oppfølging, såkalt dynamisk utredning eller læring om du vil, basert på arbeidet de foretar seg i mattetimene. Noen ganger, med unntak av de diagnosert med dyskalkuli for øvrig, kan dette være nok til å innarbeide en positiv læringsstrategi for eleven som gjør at denne kan hanskes med problematikken på en mer tilfredsstillende måte enn tidligere - da vi ikke gjorde noe i det hele tatt!


Så eleven blir straks komfortabel om du prater med denne i en fagklasse fremfor en fordypningsklasse? Imponerende at du får elevens mestringsfølelse til å klatre opp på samme nivå som de andre elevene hvis de spesifikke elever du taler om har en innlæringsproblematikk. Men for alt hva jeg veit kan du ha en slik karismatisk utstråling at det faktisk skjer, jeg ser ikke bort i fra det siden jeg ikke kjenner deg, men ut i fra forskning er det fremlagt dokumentasjoner, blant annet fra Snorre Ostad, at en tilrettelagt undervisning kan være best egnet for elever som sliter med spesifikke lærevansker. Det er vanskelig å tilrettelegge undervisningen i det ordinære klasserom, mens i en fordypningsklasse er det straks blitt noe enklere siden elevene som er samlet i disse gruppene deler samme problematikk på enten lik eller ulik grunnlag. Logisk sett skulle man anta at disse elevene da ville funnet seg mer komfortable i slike grupper enn i sin respektive klasseromsundervisning.

Beklager - min feil - la meg rette opp tabben med et par enkle endringer som gjør det enklere for dem å forstå:

Som du ser har jeg fullført et sitat, fjernet et komma, lagt til et par ord eller erstattet et ord for å gjøre formuleringen så enkelt å forstå som mulig - i hvertfall som jeg klarer å uttrykke det. Dette forutsetter selvsagt at leseren vet forskjellen på ordinær klasseromsundervisning, særskilt undervisning i en fordypningsklasse - som i hvertfall frem til videregående skole er oppført i kommunens læreplan for de enkelte skoler - og tilrettelagt individuell spesialundervisning. Liker du pedagoger bedre nå?

Tja, om majoriteten av pedagoger har forsøkt seg som lærere vet jeg ingenting om, men det er en storpart av spesialpedagoger som har hatt eller har undervisningspraksis i en eller annen form både på system- og individplan, enten med eller uten praktisk pedagogisk tilleggsutdannelse eller erfaring fra tidligere læreryrke og som senere har tatt pedagogisk påbygging. Selv kjenner jeg to tidligere lærere som har skiftet stilling til spesialpedagogisk virksomhet, henholdsvis logopedi hvis jeg ikke tar helt feil og psykososiale vansker. I tillegg har jeg snakket med en i rusomsorgen som var tidligere kontaktlærer på videregående trinnet i mange herrens år før han valgte å ta spesialpedagogisk tilleggsutdannelse grunnet omorganisering på skolen han jobbet på. I dag kunne han ikke tenke seg å falle tilbake til det gamle læreryrket. Jeg vet også om flere spesialpedagoger på bachelor- og mastergrad som utøver formell praktisk pedagogisk undervisning. Jeg antar, men er ikke skråsikker, på at de har tatt helårsstudie hel- eller deltid i praktisk pedagogikk. Gruppen spesialpedagoger jeg omtaler her er av typen førskolelærere, allmenlærere og faglærere med pedagogisk tilleggsutdannelse med tidligere eller nåværende formell praktisk pedagogisk bakgrunn.