View Single Post
@ trådstarter

Det er ikke fullt så enkelt som du forsøker å fremstille problemstillingen hvis vi gjør posten din om til en problemstilling:
"Hva må til for å fortjene en plass i evigheten og hvem tar denne beslutningen?"
Vis hele sitatet...
Det er sagt at det er Guds utvalgte som får komme til Paradis, og Guds utvalgte er de troende.
"Den som tror på meg vil komme inn til himmelriket".
Vis hele sitatet...
Dette er et uomtvistelig krav for å skille klinten fra hveten: "Troende kristne skal leve etter den siste pakten som ble gjort mellom mennesket og Gud", er vi blitt fortalt. Denne pakten beror seg ene og alene på troen om en allmektig Gud, hans Sønn den enbårne, og den hellige Ånd. Uten denne troen hjelper det deg lite om aldri hvor snill du har vært, for pakten er i utgangspunktet brutt mellom rette vedkommende og Gud.

En pakt er en avtale eller et løfte. Et brutt løfte er lite verdt uansett hvilken unnskyldning det ligger bak det brutte løftet. Verdien av et løfte viser seg først når det blir overholdt, ikke når det nesten blir overholdt eller når det blir brutt! Om ikke du har syndet venter vel heller ikke helvete på deg, men inn i paradis kommer du heller ikke hvis du har brutt det løftet som ble inngått i pakten. Djevelen må også ta sjelen din for at du skal havne i helvete, og Satan har fått alle de sjel som har syndet - enten om de liker det eller ei - og han jakter på de menneskene som kan fristes til å synde - enten om de liker det eller ei!

Guds barmhjertighet kan benåde synderen hvis denne angrer for sine synder med hele sitt hjerte og ikke bare med hodet eller ord, og ikke i handlinger. Når Gud stenger en dør står djevelen klar til å åpne opp andre dører så den syndige faller i hans vold. Når fallet er sikret, åpner Helvetes porter seg for den fordømte og i dødsriket skal synderen gjennomgå sine ugjerninger om og om igjen i all evighet - eller ihvertfall til dommedag - i pine, frykt, fordømmelse og fortvilelse. Ved dommedag skal Kristus komme tilbake og fullbyrde den frelsen som er blitt lovt til de utvalgte - altså de troende.

Mennesket er i utgangspunktet født syndige og frelsen kan oppnås ved dåp fra fødselen av eller når som helst senere i livet. Det er ingen aldersgrense for å døpe seg. Det er heller ingen foreldelsesfrist for å angre. Men om du angrer med ren samvittighet, så angrer du intet! Du angrer først når samvittigheten gnager, og det kan hende du må be om tilgivelse for den samme synden flere ganger - kanskje for resten av ditt liv! Så det tullpreiket om at bare man ber om tilgivelse så kommer man til himmelen bør for lengst avvises som det reineste vås. Så enkelt er det ikke - det er nemlig dine gjerninger som teller og hva som ligger bak disse gjerningene. Hvis tilgivelse er så lite verd for det mennesket som ber om forlatelse, kan denne like gjerne la være å be om tilgivelse - så fremstår de ikke som hyklere ihvertfall.

Alle vet at all bønn om tilgivelse er styrt av et angrende sinn, og en som virkelig har angret på noe denne har gjort, sagt, følt eller opplevd, vet at slik en prosess er ikke enkelt å bearbeide. Et eksempel er den som i uoppmerksomhet kjører rett inn i autovernet med sin 12 år gamle sønn i baksetet. Faren eller moren som kjørte bilen overlevde uten en skramme, mens sønnen var uheldig og fikk en jernflik av autovernet tredd rett gjennom hodeskallen og døde dermed umiddelbart. Sjåføren vil aldri unnslippe den grusomme opplevelsen det er å miste sin sønn på denne måten, si det var en mobilsamtale som gjorde vedkommende uoppmerksom, og vedkommende vil - hvis denne har et snev av samvittighet - i all tid senere angre på sin uoppmerksomhet!

Hvis vedkommende var litt mer oppmerksom ville mest sannsynligvis sønnen ha levd minst en dag til. I fremtiden, når den angrende er blitt gammel og ensom, vil tanker om hvordan livet dennes hadde vært om sønnen hadde levd i dag hjemsøke ham eller henne til den bitre slutt. Og først da vil denne vite om hans eller hennes bønn er blitt hørt, om denne har fått den tilgivelsen de ba om, eller om deres anger nådde Guds barmhjertighet. Poenget er at når du først angrer kan du be om tilgivelse, og når du ber om tilgivelse skal du virkelig angre! Ikke før du har forstått det innlysende poenget der vil en allmektig Gud vise sin barmhjertighet, og ikke før du har innsett at veien til frelse er vanskeligere enn det høres ut som, vil du virkelig angre!

Kanskje du da vil forstå den kjærligheten Jesus viste oss mennesket når han valgte å la seg korsfeste for menneskenes synder så Gud kunne gi frelse til de som fortjener det. Og de som fortjener det vil absolutt bli tatt inn til himmelriket av Gud, for familier skal splittes og familier skal gjenforenes etter døden - enten i himmelriket, eller for de troløse, som jord eller aske! Synderne vender aldri hjem til paradis men er bortvist til den evigheten de så skråsikkert avviste i sitt liv, og som straff skal de virkelig få føle hva anger er i sin fulle forstand - den angeren de nektet å vedkjenne seg når de ikke ba om tilgivelse slik tilgivelse av respekt skal bes om!

Ingen som fortjener straff slipper unna straff og ingen får en fribillett til det gode livet etter døden. Alle skal måtte slite for å bekjempe ondskapen som fins i verden, i oss selv, og i våre medmennesker og livet vårt generelt. Men de skal bekjempe det med rett og ikke med alle mulige midler som kan tas i bruk. Og retten står skrevet i den nye pakten:
"Vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg!"
Vis hele sitatet...
Dåp er bare en innvielse til Guds frelse, resten står menneskets gjerninger eller handlinger for som på godt eller ondt blir veid opp mot hverandre for å avgjøre skjebnen til rette vedkommende når dennes tid er omme. Veier de gode gjerningene mer enn de onde gjerningene, er himmelens porter åpne for dem, og de vil få sitt løfte oppfylt i henhold til pakten.
"Under kappefoldet ristes terninger, men det er Gud som avgjør."
Vis hele sitatet...
Eller som Einstein ville ha sagt det:
"Gud spiller ikke med terninger."
Vis hele sitatet...
Hans avgjørelse er ikke basert på subjektive opplevelser eller personlige meninger, men sannheten slik den fremstår til siste slutt. Denne sannheten kan hverken bortforklares eller motsies, for sannheten er selve livet som vedkommende har levd. Hvis denne ikke har levd det, er det heller ikke sant. Slik kan man ikke straffes for syndige tanker, men de syndige tankene medfører fristelser som vedkommende må stå i mot for ikke å synde i henhold til den nye pakten.

Hvis en blir synder i henhold til den nye pakten, har en brutt sitt løfte til Gud, og de som bryter sitt løfte er ikke Gud nådige mot. Det var en del av pakten. Hvordan Gud dømmer deg er opp til ham å bestemme - hvilken straff du får er betinget hvilken straff du fortjener. Handling fremfor ord er en måte å gjøre seg fortjent på. Eller om du gjør om ord til handling eller gjerninger som er i henhold til den nye pakten, og som følger de retningslinjer som er universalt for alle mennesker - uavhengig av alder, kjønn, rase, tilhørighet eller trosoppfatning.

Disse retningslinjene gjenspeiles i nesten alle de ulike trosretninger som har dukket frem med årene, og som danner basisgrunnlaget for religion generelt - og dermed likhetene mellom de ulike religionene spesielt. Hvem som er snille eller slemme bestemmes ene og alene av Gud den Allmektige i kristen tro, for han ser det ingen andre ser, hører det ingen andre hører, føler det ingen andre føler og prøver den utvalgte for hans eller hennes tro når ingen andre gjør det! Består du prøvelsene er himmelporten åpen for deg. Du kan sammenligne det med å kjøre bil. Det hjelper lite om du holder fartsgrensen, aldri har fått anmerkning eller bot, er en oppmerksom sjåfør og følger alle trafikkreglene hvis du tar feil avkjørsel på denne reisen. Du vil fortsatt være på feil strekning selv om den ligner aldri så mye på den rette veien. Resultatet blir logisk nok at en også kommer til feil ankomststed.

Det er heller ikke slik at du kan ta noen tilfeldig valgte avstikkere eller snarveier for å komme inn på den rette veien igjen - den eneste måten å gjøre det på er å snu og ta av ved riktig avkjørsel. I overført betydning hjelper det lite å be om tilgivelse hvis du ikke får den. For å få tilgivelse må du fortjene det. Gud er tydelig på det punktet:
"Kun de som fortjener en plass i Himmelen, er de som får en plass i Himmelen."
Vis hele sitatet...
De andre vil vandre i evigheten eller brenne i helvete. Hvis du har syndet må du forlate synden og vende tilbake til den rette stien. Dette skjer ikke bare ved hjelp av bønn og ave maria - hvem som helst kan gjøre det! Bønn, og sikkert også ave maria, er en god start - men veien videre er nå opp til deg å følge - det er derfor du har fått din frie vilje, så du kan ta den avgjørelsen selv! Om du har gjort det rette valget vil tiden vise seg.

Når du ber om tilgivelse så skal du ideelt sett angre på hva enn dine synder måtte være, og alle som har opplevd anger vet at ydmykhet er det første skritt til å reise seg opp fra avgrunnen og gradvis forbedre seg. Du er lite ydmyk hvis du mener at du fortjener en plass i paradis bare fordi du oppfatter deg selv som snill, ærlig, hjelpsom og "har ihvertfall prøvd å leve den gyldne vei." Samme historien kan en hvilken som helst bedrager dra uten å trekke på en mine, men bedrageren vil aldri komme unna at denne har bedratt og dermed kan han påstå akkurat hva han vil uten at det gir ham rett til en fribillett inn i himmelen.

Ingen får en fribillett - hverken barn eller voksne! Dette kan virke urettferdig for barnet som dør i en krybbedød, men hva vi ikke vet er om dette er en straff for pårørende eller om barnet får en ny sjanse til å leve før den dør. Med andre ord kan vi ikke dømme oss selv eller Gud for hva som av gjengs oppfatning må anses urettferdig. Det er like urettferdig for den som har levd et godt liv som ærlig, redelig, snill, omtenksom og et hjelpsomt menneske å ikke få komme inn til paradis, som det er for et barn som dør i en krybbedød. Men mens barnet mest sannsynligvis, vil jeg tro, får en ny sjanse til å leve, kan den troløse ha brukt opp sin gyldne sjanse. For alt han trengte å gjøre, når han først var så snill og god som han påstår å ha vært, var å tro på noe eller noen som er enda snillere, enda mer rettferdig og enda bedre enn ham selv. Dette er ydmykhet, dette er gudefrykt eller respekt, og det er i hvertfall i overenskomst med den siste pakten som ble gjort mellom Gud og mennesket.

Er du i stand til å holde det løftet dine forfedre var med på å gi til Gud, er du i stand til å komme hjem igjen - hvor du opprinnelig kommer fra - enten i himmelriket for de troende, eller til støv og aske for de troløse..