View Single Post
Som fin far alltid sa til meg. "sønn, så lenge du lever et godt liv, og gjør det du mener er rett kan ingen dømme deg.

Dette har jeg valgt og leve etter. Fordi en kvelid når min far har fått får mye satt vi å pratet videre.
Og min far som ikke er noe særlig religiøs ytret følgende mening. Mye den samme som ovenfor,men mer nøyaktig dette:

Om jeg stilles opp for gud den dag i dag, så skal jeg si at jeg alltid har vært en god person. Selv om jeg aldri har levd etter
dine levemåter så vil jeg si en ting; at hvis jeg lever som jeg gjør så fortjener jeg en plass hos deg.

Og med det vil jeg si meg enig med min far. Jeg har sett min far gjøre ting både for meg og for venner av meg som ikke helt har passet inn samfunnet.
Og her skal jeg heller ikke utelate min mor. Men jeg har levd mitt liv, og tatt med meg folk som også har gjort akkurat det samme.
Men jeg har alltid hatt en far og en mor som har vært velkommen. Uansett hva faenskap vi gjorde som ung.

Men ikke bare unge, vi vokste opp. Og når vi vokste opp vokste problemene med oss. Men mine foreldre voktse med dem.
Men det er ikke det jeg vil diskutere. Jeg ønsker heller ikke og forkynne en gud, for jeg er ikke sikkr på om han/hun finnes.
Men om det finnes noe større en oss, så øsnker jeg og være den første til og si:

- Jeg hjalp den gamle dama på bussen.
- Jeg var alltid ærlig.
- jeg har alltid hjulet den som ikke kunne gjøtr noe.
- jeg har i det minste prøvd og følge den gylne regel.

Jeg mener at selv om jeg ikke går i kirka, og heller ikke lever etter bibelen så fortjener jeg en plass der oppe.
Og jeg snakker da om at jeg faktisk følger mye av det gud viul vi skal gjøre.


Jeg er en som både drikker og røyker. Jeg tror heller ikke på gud. Men jeg mener uansett at vi gode personer som ikke følger hans ord har en plass i evigheten.
På samme måte som jeg har venner som jeg vet fortjener samme plass. Vi mener hverandre godt. Men vi bindes ikke av en bok. Så selv om vi
ønsker og tro på denne boken eller ikke. Så fortjener vi en plass i evigheten.

Og med evigheten så mener jeg ikke nødvendigvis det religionen sier er evigheten, men heller den evigheten vi skaper for oss selv.