Det er sant det som Orbiter sier her! Husk at en "bad trip" er ingen psykose, det er faktisk vesentlige forskjeller til tross for mange likheter. En "bad trip" er på en måte en liten forsmak av den psykotiske verdenen. I psykose er det en fullstendig realitetsbrist, mens i "bad trip" er fortsatt noe av realitetserkjennelsen intakt. Det problematiske med både "bad trips" og psykoser er realitetstesting. Hvis forholdene er slik at det er umulig å realitetsteste virkeligheten, som under visse tilfeller av en selvhenføring - det vil si en tilstand der du tror alle går rundt og prater om deg, vet alt om dine innerste hemmeligheter, eller trakasserer deg i det skjulte (eller åpne for den saks skyld) - er det beste rådet man kan gi det Orbiter over deler med oss! Når det kommer til selvhenføring er det i grunn kun konfrontering som er det eneste - eller i hvertfall det beste - midlet mot tilstanden!

Når det derimot gjelder uvirkelighetsfølelse, som mest sannsynligvis i dette tilfellet er hva man kaller for depersonalisering, så er ikke konfrontering lenger et godt virkemiddel fordi du aldri helt kan vite om det du har konfrontert om er virkelig eller ei. Du får med andre ord ikke realitetstestet deg selv. Det som kan hjelpe, og mest sannsynligvis vil, er eksponering in vitro (eks. gjennom mentale forestillinger), som er til forskjell fra eksponeringsterapi for ulike angstlidelser, der eksponering in vivo (i virkeligheten her og nå) er mest effektivt. Dette betyr at du visualiserer angsten din gjennom systematisk desensitivisering (noe lignende det Orbiter nevner i posten sin).

Kognitiv terapeutisk tilnærming mot depersonalisering og derealisasjon, som eksempelvis består av eksponeringsterapi (atferdsterapi), er i grunn forbundet med dissossiasjon. Dissossiasjon er enklest forklart det motsatte av assosiasjon. Uvirkelighetsfølelsen som oppstår under DP/DR er et fenomen som oppstår når en ikke klarer å assossiere (tilknytte) den objektive virkeligheten med den subjektive virkelighetsoppfatningen, men til forskjell fra psykose, er innsikten i at denne virkelighetsoppfatningen er et subjektivt fenomen fremfor en objektiv virkelighet intakt. Cannabis er i stand til å skape en depersonaliseringsfenomen, hvilke er helt normalt, i seg selv. Den mest effektive midlet mot rusinduserte depersonaliseringsfenomen er kort og enkelt psykoedukativ tilnærming, dvs at en får opplysninger om sin tilstand, symptomer og mestringstrategier.

Målet er såkalt normalisering, dvs i dette tilfellet at vedkommendes får sin subjektive virkelighetsoppfatning til å stemme overens med den objektive virkeligheten. Dette kan skje på ulike forskjellige former, alt fra å bare la det gå over av seg selv til farmakologisk terapi, dvs medisiner, eller behandling på institusjoner. Dette vil avhenge av alvorlighetsgraden i depersonaliseringen. Ubehandlet kan det gå over til dissossiative lidelser, som er utpreget langt alvorligere enn depersonaliseringsfenomenet, som igjen er en del av dissossiasjonsfenomenet. Cannabis, som påvirker korttidshukommelsen din, er en mulig dissossiativ fremkaller, hvis vedkommende person er disponert for slik. Det finnes her to typer dissossiasjoner: Frakopling (detachment), dvs. depersonalisering/derealisasjon, og splittelse (compartmentalization). Sistnevnte er kjent i det meget omstridte personlighetsforstyrrelsen kalt DID (dissosiative identity disorder, tidligere MPD = multiple personality disorder).

Alt i alt, hvis det skulle utvikle seg til et psykotisk utbrudd ut fra denne tilstanden, er det snakk om en forstyrret selvfølelse (i fenomenologisk forståelse av ordet), under domenene "Tenkning og bevissthetsstrøm" og "Selvbevissthet/Identitetsfølelse". Her anbefales det å oppsøke profesjonell hjelp hvis en eller flere av disse itemene eller subtypene dominerer livssituasjonen din. Itemene i det første domenet består av bl.a.:

• tankeinterferens (at det helt av seg selv dukker opp forstyrrende, nye tanker)
• tankeipseitet (at tankene i hodet ditt ikke føles som dine egne)
• tankepress (at mange og usammenhengende tanker kommer og går veldig fort, og at du ikke greier å styre det)
• tankeblokk (opplevelsen av at tankene blir borte eller blokkeres (tanketomt), og om det forsvinner brått (blocking) eller gradvis (fading))
• stille tankeekko (følelsen av at tankene på en måte blir gjentatt av seg selv - som et slags ekko eller fordoblet. NB! Ikke lyd på disse tankene)
• ruminasjon / hyperrefleksjon, tvangstanker (irrelevant for dette tilfellet her så jeg vektlegger ingen utdyping av begrepene)
• ...
• ...
• modaliteter av intensjonalitet (manglende evne til å skille opplevelseskategorier)
• forstyrrelse av tankeinitiativ eller -intensjonalitet (opplevelsen av at du ikke har "tankeenergi", eller nesten ikke kraft til å tenke)
• oppmerksomhetsforstyrrelse (et selvstendig item under domenet tenkning og bevissthet)
  • subtype 1: Trollbinding (jeg utdyper ikke begrepet videre fordi det er irrelevant til dette tilfellet)
  • subtype 2: Svekket evne til delt oppmerksomhet (jeg utdyper ikke begrepet videre fordi det er irrelevant til dette tilfellet)
• forstyrret korttidshukommelse (selv om det er relevant for DP/DR, utdyper jeg ikke begrepet videre fordi det er irrelevant til dette tilfellet)
• forstyrret tidsopplevelse (tidsoppfatningen er blitt helt annerledes, som om det er noe med tiden som ikke stemmer)
  • subtype 1: endret subjektiv tidsopplevelse (time flow)
  • subtype 2: endret eksistensiell tidsopplevelse (fortid/nåtid/fremtid); (at livet bare er i dette øyeblikket, uten fortid eller fremtid)
• diskontinuerlig bevissthet for egne handlinger (dissossiasjon, opplevelsen av et tomrom eller avbrudd i bevisstheten for hva du har gjort i et bestemt tidsrom)
• manglende samsvar mellom intendert uttrykk og det uttrykte (opplevelsen av at noe du vil formidle (tema el. følelse) kommer ut helt annerledes, litt ukontrollert, nesten fordreid (mimikk, kroppspråk, ord))
• forstyrret ekspressivt språk (opplevelsen av at språket ikke fungerer som det skal, så du ikke finner de riktige ordene, eller ikke kan snakke med vanlig flyt, tempo og nøyaktighet)

Itemene i det andre domenet ("Selvbevissthet og primær tilstedeværelse) er bl.a.:

• svekket følelse av "basic self" (oppleve seg selv som fremmed eller uvirkelig, som om du mangler en kjerne eller identitet
• deformert 1.person-perspektiv (følelsen av at det du opplever (ser, hører, osv) ikke helt er dine opplevelser - virker fremmed eller uvirkelig)
  • subtype 1: svekket "mineness" [mindfullness elns] (personen opplever å ha mistet eierskapet (mineness) til tanker, følelser, sanseinntrykk og handlinger, slik at disse prosessene virker upersonlige, anonyme, livløse eller på en måte mekaniske; de har mao mistet noe av tilknytningen til selvet)
  • subtype 2: fenomenologisk distanse (introspektiv selv-monitorering; oppstår mellom opplevelsen og selvet, som øker slik at en føler at man nærmest observerer sine tanker, sanseprosesser, osv. utenfra)
  • subtype 3: spatialisering av selvet (selvet oppleves i disse tilfellene å ha romlig utstrekning og lokalisasjon, og på et vis være helt atskilt fra selve opplevelsen; en objektivisering, maksimal fremmedgjøring av selvet)
  
  Følgende er en restkategori og dekker typer av depersonalisering som ikke kan skåres andre steder i domene 2:
  
• annen depersonalisering [selv-fremmedgjøring] (følt deg fremmed i forhold til deg selv (din psyke, atferd) på noen annen måte (enn de items/subtyper som nevnt tidligere))
  • subtype 1: melankoliform depersonalisering (skulle egentlig ikke utdypet begrepet her for du nevner ingenting om depresjon, men depersonalisert depresjon er kort forklart state og ikke trait; forstyrrelse av "basic self" (se over) eller førstepersonsperspektiv er det som kalles for trait, melankoliform depersonalisering er når depresjon og person på et vis oppleves som dissosiert (atskilt); ego betrakter sin egen depresjon, mens ved vanlig depresjon (non-melankolsk) og sorg er de to ett, og subjektet opplever seg selv som deprimert, i stedet for å stå "utenfor" og oppleve sin depresjon)
  • subtype 2: depersonalisering som vedkommende ikke kan spesifisere nærmere
• nedsatt følelse av tilstedeværelse (følelse som om du ikke helt hører til eller er fullstendig til stede; at du ikke deltar skikkelig i verden)
  • subtype 1: kan spesifiseres (en sterk følelse av manglende tilstedeværelse i verden, med svekket naturlig gjenklang og engasjement, inkluderer bl.a. sosial an-/hyperhedoni/apati, dvs. en opplevelse av å ikke ha følelser; NB! Skårer ikke ved sosial angst)
  • subtype 2: glassklokke-følelse (kan ikke spesifiseres nærmere; en sterk fornemmelse av en usynlig vegg, og avstand til verden omkring)
  • subtype 3: subtype 1 eller 2 pluss derealisasjon (dvs. perseptuell forandring): denne varianten omfatter altså både barriere-følelse, og i tillegg konkret sanseforandring som f.eks. blekere farger, fjernere objekter, osv.
• ...
• ...

Mange av disse itemene vil man kanskje kunne gjenkjenne seg i, spesielt hvis man røyker cannabis, men det finnes ennå ingen grunn til å oppsøke hjelp. Prøv Orbiters forslag først, og hvis problematikken fortsetter med en eller flere av itemene m/tilhørende subtyper anbefales det å oppsøke hjelp i psykoterapeutisk tilnærming fremfor farmakologisk terapeutisk tilnærming, der sistnevnte kan øke sjansen for å utvikle en dissossiativ lidelse, hvis ikke nærmere spesialisert oppfølging og overvåking blir gjort samtidig, dvs. at fastlegen din er ikke den rette typen til å avgjøre dette, så be om henvisning til en psykolog - helst spesialister innen kognitiv terapi (det er i grunn bare spesialister som har lov til å drive med kognitiv terapi og kognitiv atferdsterapi, men det hender enkelte psykologer integrererer (fletter) teknikker fra kognitiv terapi inn i psykoterapien).

Uvirkelighetsfølelser i mildere former av disse items m/tilhørende subtyper, eller andre uvirkelighetsfølelser som ikke faller under de nevnte items og subtyper trenger du neppe å være redd for. Cannabis er kvasi-psykedelisk, og utvider bevisstheten din både i positiv og negativ forstand - betinget din daværende psyke eller psykiske livssituasjon som oppstår før, under eller like etter rus. En "bad trip" vil alltid gi merkbare ettervirkninger, men er ganske så ufarlige hvis du ikke fokuserer på "bad trip-ens" symptomer i ettertid. Fokuserer du på symptomene kan du bli hysterisk, eller dissosiativ. Den beste måten å unngå hysteri på er avslapningsteknikker, som f.eks meditasjon. Jeg anbefaler Paul McKenna for de som trenger en selvhjelpsinnføring i avslapningsmetoder..