Døden er et merkelig subjekt. For de fleste betyr dette den endelige slutten på livet. Det er slik det logiske tankemønsteret vårt fungerer ved normal bevissthet. Men når bevisstheten endres, så tilpasses det logiske tankemønsteret etter bevissthetsendringen. Det er slik en forstår psykotomimetisk effekt.

Hallusinasjoner og forestillinger en får på psykedelika, er ikke de samme hallusinasjoner og (vrang)forestillinger man får i upåvirket tilstand. Mens pseudohallusinasjoner dominerer effektspekteret i psykedelisk rus, er kreativitet og emosjonell intelligens dominerende forestilling i psykedelisk rus. Kreativiteten kan være positiv - kall det kunstnerisk, eller negativ - kall det utspekulert. Emosjonell intelligens er en type intelligens som omhandler et menneskes følelsesliv bevisst og ubevisst. Dette er slik en forstår en psykotomimetisk tilstand.

Faren med å ta psykedelika, som er et psykotomimetika, i ustabil tilstand, er at ingen vet hvilken vei vektskåla heller. Heller den mot det kunstneriske spekteret, vil en positiv opplevelse overta ruseffekten. Heller den mot det utspekulerte spekteret, vil en negativ opplevelse overta ruseffekten. Den kan også være ambivalent, dvs at den både er kunstnerisk og utspekulert. Dette styres i stor grad av det emosjonelle spekteret i den emosjonelle intelligensen som dominerer i psykedelisk rus.

Uten denne EQ-en ville ikke psykedelika vært mer spennende enn optiske synsbedrag eller illusjoner du kan google frem på internett eller fraktaler du kan spille av i Windows Mediaplayer. Psykedelisk intelligens er affektiv og påvirkes av den logiske resonneringen du er i stand til å gjennomføre i påvirket tilstand. Dette gjør psykedelika f.eks til et utmerket verktøy i meditasjon, der kontroll av din logiske resonnering er grunnen til at du mediterer. Forestilling handler mye om logisk tenkning, uten denne kommunikasjonen mellom hemisfærene ville vi vært roboter, programmert til å utføre spesifikke oppgaver på spesifikke kommandoer.

Storhjernen vår består av to halvdeler, hemisfærer, som er forbundet med en tykk nervetråd, corpus callosum. Siden begge hemisfærene i det ytre ligner på hverandre, trudde forskerne lenge at den høyre hemisfæren var en reservedelslager for den venstre hemisfæren. Men nå vet vi at begge hemisfærene mestrer de oppgavene de stilles for på helt forskjellig vis:

Venstre hemisfære:
Venstre hemisfære er sentrum for vårt språksentrum. Den går systematisk løs på oppgaver og analyserer disse ned til minste detalj. Den er spesialisert på rasjonalitet og logikk. Dette området styrer over hjernefunksjoner som omhandler:

• logikk
• matematikk
• linear
• detaljert språk
• verbal
• kontrollert
• sekvensielt
• aktiv
• verdensvandt
• dominerende
• intellektuell
• analytisk
• orden
• lese
• skrive
• benevne
• husker navn

Høyre hemisfære:
Denne hjernehalvdelen tenker først og fremst på bilder, farger og former. Oppgaver blir løst spontan og intuitiv, der detaljene ikke er så viktige. Den høyre hemisfæren arbeider ikke lineært, men helhetlig. Dette området styrer over hjernefunksjoner som omhandler:

• figurativ
• symbolsk
• intuitiv
• kreativitet
• musikalsk
• emosjonell
• springende
• oppbyggende
• drømmende
• samtidig
• divergerende
• husker ansikter

Egenskaper som disiplin, logikk og konsentrert arbeid rykker i sentrum, og vi blir hovedsaklig belønnet for egenskaper som er sentrert i den venstre hemisfæren.

Det som skjer i psykotomimetisk tilstand når en utvider bevissheten, er at en av hemisfærene dominerer på vanlig måte, mens den andre hemisfæren er under dominasjon. Dette er egentlig feil forklart av meg, men det er for vanskelig å forklare det enkelt - da burde jeg i så fall ha bedre kunnskaper om disse funksjonene selv, og det har jeg ikke, så jeg må benytte meg av allmenn fortellerteknikk for å kunne forklare hva jeg mener om dette.

Med hjelp av psykedelika vil funksjoner som ofte forbindes med den spontane høyre hemisfæren dominere over funksjoner som forbindes med den kontrollerte venstre hemisfæren. Siden begge hemisfærene jobber sammen i et nevralt nettverk, brukes ordet dominans for å forklare hvilke hemisfære som utgjør en persons tanke- og atferdsstil.

Det er vanlig at mennesket en eller annen gang tenker på å ta livet sitt, eller hvordan det er å dø, eller er i en depressiv form der tanken om å begå selvmord spontant inntreffer. Dette er ikke det samme som å være suicidal. Å være suicidal handler om en emosjonell defekt i tanke- og atferdsstil som styres av funksjoner i en av hemisfærene. Den normale bevisstheten, eller hjernedominans, er forstyrret. Denne forstyrrelsen beskriver det vi i allminnelighet kalles for ustabil psyke.

Suicidale tenker ikke på å ta sitt eget liv, men de ønsker å gjøre det. Det er stor forskjell. Fordi venstre hjernehalvdel er av ca. 50 % av befolkningen den dominerende hemisfæren i hjernedominansen, så oppstår det en logisk tvil for vedkommende om løsningen er rasjonelt gjennomtenkt og kontrollert atferdsmessig. Det er derfor fristende å tro at de som virkelig gjennomfører et selvmord eller selvmordsforsøk, er dominert av den høyre hemisfæren, eller bruker begge hemisfærene samtidig.

Helt i detalj hvordan utvidet bevissthet fungerer er fortsatt et uskrevet kapittel i psykobiologien, men det verserer ulike hypoteser som krever ytterligere forskning før man bastant kan si at den ene eller den andre hypotesen stemmer. Men min hypotese er at spontanitet gjennom høyre hjernedominans utvides i psykotomimetisk bevissthetsendring, samtidig som rasjonalitet gjennom venstre hjernedominans svekkes. Dette medfører en ustabil psyke som påvirker egenskaper som rykker i sentrum, der beherskelse (disiplin) og logikk belønnes i den venstre hemisfæren.

De fleste av oss bruker som oftest bare en side av hjernen, og jo hyppigere vi gjør dette, desto mer dominant blir den hemisfæren vi foretrekker. Vi utelukker i vårt indre mer og mer et bytte til den andre mindre prefererte hemisfæren. Når vi utvider bevisstheten vår, i følge min hypotese, så bruker vi begge hemisfærene aktivt via hjernefunksjoner som balanserer hverandre, eksempelvis logisk tenkning i den venstre hemisfæren, og intuitiv tenkning i den høyre hemisfæren. En normal funksjon av disse hjernefunksjonene er det man kaller for stabil psyke.

Ustabil psyke er derfor en svikt i denne balansegangen mellom det nevrale samarbeidet mellom hemisfærenes hjernefunksjoner, og må via plastisitet stabiliseres igjen, eller normaliseres. Plastisitet er kort forklart hjernens evne til å tilpasse seg, endre seg eller vokse/minske. Ikke helt riktig forklart, men ikke helt feil heller. Det finnes mange forskjellige teknikker for å stabilisere psyken vår, alt fra meditasjon til runking - alt avhenger av individet og hvilken funksjonssamarbeid man ønsker å stabilisere.

Er det seksuell overaktivitet i tankesettet hos et individ, hjelper det sikkert med en runk, eller enda bedre - sex - og dermed normaliseres den hjernedominansens ustabile hjernefunksjoner. Men påvirket av amfetamin, ecstasy, cannabis, lsd eller lignende, så vil verken runk eller sex stabilisere de ustabile hjernefunksjonene som balanserer hverandre, i hvertfall ikke lenge. De styres av hormoner som blir produsert i påvirket tilstand. Dermed kan man bli den superelskeren på ecstasy, eller rett og slett overarbeidet i høyrehånden (eller venstre). Jeg behøver ikke å forklare hva som er hva her, men runk forbindes ikke med superelskeren i denne konteksten, så er det forklart.

Dette betyr at ustabil psyke stabiliseres ikke av psykoaktive stoffer, tvert i mot blir man mer ustabil pga av ukontrollert eller kontrollert hormonproduksjon eller lignende. En suicidal med overaktiv produksjon av stoffet dopamin og serotonin kan fort bli redd og aggressiv, siden emosjoner - som ligger i den høyre hemisfæren - stimuleres. Dette kan medføre til skolemassakrer, front-mot-front kollisjon på motorveien, eller psykotisk farlig atferd på en eller annen måte - atferd som normalt sett ikke ville skjedd i en generell psykotisk episode.

Psykedelika stabiliserer ingenting, men aktiverer en masse, og avhengig av hjernedominans til vedkommende kan aktiveringen medføre til sinnstilstander der døden blir et subjektivt subjekt som omfatter farlig atferd, andre ofre, eller realitetsbrist. Psykedelika kan derimot være et verktøy for å fokusere, meditere, elske eller drømme, den kan stimulere kreativitet og forsterke intuisjon, men den kan ikke gjøre slik at du snakker kinesisk uten trening, regne ut en alternativ e=mc2, eller tenke lineært. Den kan derimot være et middel for å tenke helhetlig, som er den høyre hjernedominansen.

Men det forutsetter at vedkommende menneske som bruker det er kjent med stoffets egenskaper, enten via intellektuell hukommelse (som i læring, lest seg opp i stoffet), eller via erfaring (opplevelse, prøvd lignende eller samme stoffet tidligere). Hvis du derimot forer en rotte med lsd som aldri har prøvd dette før, vil mest sannsynligvis dens EQ (hvis den har noe slik) domineres av redsel, frykt, panikk, paranoia, aggresjon, disorganisering, disorientering og desperasjon. Dermed vil hjernebarken overta hjernefunksjonene, som vil si det samme som instinkter. Stikker du en hand ned i beholderen rotta observeres i, vil den sannsynligvis enten rømme (flykte) eller bite (angripe), eller "fight-or-flight", som oftes forbindes med adrenalin.

Alt som skal til for å få en suicidal til å tippe fullstendig over er et lite adrenalinkick. Psykedelika i seg selv stimulerer ikke adrenalin-produksjon, men psykedeliske opplevelser kan medvirke til nettopp dette. Adrenalinet kan være det hormonet som forårsaker en ulogisk atferdsstil hos en suicidal som kan medføre ofre, farlig atferd eller realitetsbrist. Adrenalin sees ofte i forbindelse med noradrenalin, dopamin og serotonin, og et komplekst sammensetning av disse hormonenes nevrotransmittiske egenskaper kan forårsake mer ustabil psyke som igjen vil forårsake dårlig dømmekraft eller urealistisk virkelighetsoppfatning.

Dermed kan psykedelika virke mot sin hensikt, den vil forverre en tilstand ut i fra nevrobiologisk teori, psykiatrisk forståelse eller psykologisk definisjon. Den kan forbedre en tilstand ut fra alternativ psykologisk definisjon eller psykonautisk anekdote. Psykobiologisk er det uvisst, men interessant og behøver i større grad en nærmere undersøkelse for å kartlegge de fysiologiske og psykologiske virkningsmekanisme som oppstår i ustabil - og til dels også påvirket stabil (som psykoaktivt eller psykotomimetisk) - psyke. Det fins verre ting enn døden, det er bare det at man ikke skjønner dette før bevisstheten er utvidet såpass at den ser forbi døden som subjekt, og heller mot døden som manifest.

Hvis du mener at det er egoistisk å ta selvmord når du er suicidal, eksempelvis, vil en ustabil psykisk logikk fortelle deg at du ikke er egoistisk hvis dine nærmeste også dør, så frigjør du dem fra det samme helvete du opplever. Derfor er det aldri smart å anbefale psykoaktive stoffer, og ihvertfall ikke psykotomimetiske stoffer eller psykedeliske stoffer, til personer som har en ustabil psyke - fordi det er så individuelt hva som skal til for å stabilisere psyken (les over eller hele denne teksten frem til hit for min forklaring). En hypotese som ikke er bevist, og som nok heller ikke kan bevises før vi bedre forstår suicidal tankemønster og psykedelisk intelligens, men basert på forståelsen av affekt iht EQ, og storhjernens psykobiologiske funksjon, så skulle ikke dette være så halvgærn't tenkt. Men om det ikke stemmer 100 %, kan jeg forsikre deg om at 90 % av det som står her stemmer mer enn 50 % av hva som med sikkerhet kan fastslås når det gjelder suicidal tanke- og atferdsstil.