@ semjuel

Du misforstår. I motsetning til Snåsamannen og hans likesinnede, inviterer Rick Simpson alle verdens forskere til å forske på hans cannabis oil. Kort forklart har vi mennesket et endogent cannabinoidsystem (ECS) i kroppen vår, CB1- og CB2-reseptorer som hovedsaklig er lokalisert i sentralnervesystemet og immunsystemet vårt. Antageligvis finnes det en CB3-reseptor også, men det er i skrivende stund omstridt. Eksempelvis er rimonabant en selektiv CB1-blokker som er indisert i pasienter med fedmeproblematikk, siden ECS er av vital betydning for vår apetitt. Du kan stimulere eller blokke disse reseptorene og få en terapeutisk ønsket effekt, for å forklare dette enklest mulig.

Kroppen vår produserer naturlige endocannabinoider, som bl.a finnes i morsmelk. Siden reseptorene også er lokalisert i immun- og sentralnervesystemet vårt, er det terapeutiske potensialet meget interessant! Spesielt hva angår immunforsvaret vårt. Funnet av anandamid er et godt eksempel på dette. Anandamid lages sannsynligvis i alle nervecellene i hjernen. Du kan kalle anandamid for en "lillebrors-thc" som virker på våre endogene endorfiner, som kort forklart virker smertestillende. Det som er enighet blant forskere og som også understøttes av Rick Simpson, til tross for mange anekdotiske referanser fra MS-pasienter, er at røyking av cannabis gir ikke de ønskelige medisinske effektene som de mange cannabinoidene i planten kan avgi. Mye av dette kan kort oppsummeres med at THC da erstatter andandamid i hjernen, bl.a.

De fleste medikamenter med naturlige cannabinoider i dag består av olje i kapsler (jmf. nederlandske apoteker), eller ekstrakter. Ellers finnes det syntetiske cannabinoider i tablettform, og gjerne med merkevarenavn som Marinol (minns jeg det var), men slike syntetiske preperater er mer omdiskutert enn de naturlige preperatene. Det er i hvertfall gjengs enighet om at cannabis som medisin har størst effekt oralt enn i røykeformat, som også er påstanden til Rick Simpson. Forskjellen mellom Snåsamannens helende hender og cannabis, er faktisk at sistnevnte mer eller mindre er en del av ditt immunsystem, for å si det på den måten. De varme hendene til Snåsamannen er omdiskutert, ECS er ikke omdiskutert.

Hva som derimot er omdiskutert i denne tråden er hvorvidt cannabis kan kurere "alle" type sykdommer eller ikke. Jeg velger å se på påstanden "alt" med skjønn, det vil selvsagt være visse former for sykdommer som den ikke kan kurere - som eksempelvis organisk psykose (men dette blir, så vidt jeg vet, også opplyst av phoenix tears). Men cannabis er ikke ett enkelt stoff, men en kompleks sammensetning av mange stoffer - et minimum av 60 cannabinoider og opp til 200-400 cannabinoider - som hver binder seg på de forskjellige reseptorene i ECS, og som igjen utløser et nettverk av nervesignaler som for forskerne ennå i dag ikke er godt nok forstått med. Nettverket omfatter da altså de rusgivende nevrotransmitorene i sentralnervesystemet og eventuelt nervesignaler i immunforsvaret med forebyggende eller helbredende effekt, kort og mer gæli enn korrekt fortalt, der henholdsvis CB1- og CB2-reseptorene er lokalisert (dette ble veldig forenklet, det er selvsagt ikke sånn at cannabinoidene fungerer kun på henholdsvis reseptorer i sentralnervesystemet av rusmessige grunner, og immunsystemet av immunforsvarsmessige grunner).

Slik dokumentasjon finnes ikke hos Snåsamannen og hans likesinnede, og selv om det fortsatt eksisterer motstridende tolkninger i forskningsmiljøet på hvordan disse reseptorene - eller "mottakerstasjonene" - fungerer og hvordan de kan dra nytte av det, er det nærmest feid unna all tvil at de kan nyttes - blant annet i fedme-problematikken (les rimonabant over). Feilen er at dagens regelverk tillater ikke de nødvendige forskningene for å løse noe av cannabisens mange gåter, men det tillater å tolke tidligere, nåværende og muligens fremtidige, men begrensede, resultater av slik forskning. I begrenset omfang tillater noen land at forskning på cannabis blir gjort med mennesker - men ta min påstand med en klype salt siden jeg ikke har leitet fram kilde på nevnte påstand, og hukommelsen min ikke alltid er til å stole på. Men forskning på dyr - spesielt mus - er tillat. Dette - selvsagt - gir begrenset informasjon som må tolkes av forskerne som utfører studien, noe som igjen kan medføre motstridende meninger om en og samme uomtvistelige biologiske funn (eksempelvis).

Hvor mange mus har Snåsamannen helbredet i det siste tro? Så lenge forskningen er begrenset såpass og menneskelige prøvekaniner ikke tillates (i alle land), vil antall helbredede mus si lite om hvor funksjonabelt dette i realiteten er hos et menneske, selv om det kan gi forskerne et visst inntrykk - eller bilde - av de terapeutiske mulighetene.