For de som har fulgt med i media den siste tiden, har sikkert fått med seg Hank von Helvetes korstog mot psykiatrien. De som ikke har fått det med seg, kan lese om det her og her.

Hank von Helvete ønsker å etterforske overgrep gjort mot pasienter i den norske psykiatrien, som normalt sett blir gjort med organ som pasientombudet. Dette er tydeligvis ikke nok for CCHR, som gjerne vil bistå med deres kompetanse på fagområdet. Hank von Helvete for eksempel, er jo skikkelig kompetent til å utføre slik arbeid! Han viser til sin erfaring med psykiatrien i henhold til et forsøk på å kutte ut rusmidler for en stund tilbake, og på det grunnlaget er han ekspert i menneskerettigheter.

Rart han ikke visste at psykiatrien i flere år nå har kritisert seg selv for manglende kunnskaper på området rus, og at retningslinjer fra rusomsorgen er hva man normalt sett følger. I tillegg så skal denne pasientgruppen skjermes mot pasientgrupper som er innlagt for psykiatrisk behandling på helt andre områder igjen enn rusmisbruk. Psykiatrien har for få plasser til å kunne skille mellom pasientgruppene, hvilke er uheldig, og for en som har vært innlagt i psykiatrien, så er det rart - om ikke et særskilt tilfelle - at han ikke la merke til at det var andre pasientgrupper på avdelingen også? Kanskje en gruppe kalt dobbeltdiagnosepasienter?

Psykiatrien er amøbe på rusområdet, det innrømmer de selv, men de kritiserer også rusomsorgen for å ikke inneha kompetanse innen psykiatriske lidelser. Dermed så får en ikke tak i dobbeltdiagnosepasienter som skulle hatt Hank von Helvetes plass, med mindre han var dobbeltdiagnosepasient istedet. Siden fyren ble kastet ut på en engangs sprekk på cannabis, er det tvilsomt om han var under gruppen dobbeltdiagnosepasient. At han i det hele tatt fikk psykiatrisk plass pga rusmisbruk er et sjeldent tilfelle, og det tar han som en selvfølge at alle får? Denne mannen er virkelig kompetent til å besøke Blakstad Sykehus og snakke med en tvangsbehandlet pasient!

Tvangsbehandling av pasienter er veldig strengt og særlig forbeholdt alvorlig sinnslidende. På tiden professor Thomas Szasz, grunnlegger av CCHR (Citizens Commission on Human Rights) sammen med Scientologi-kirken i 1969 opprettet organisasjonen, vokste det en bevegelse kalt antipsykiatri. Szasz understreker at han ikke var med antipsykiatri-bevegelsen, han delte bare noen synspunkter med dem. For Szasz eksisterte ikke mentale lidelser - de var bare noen myter - fordi de ikke kunne påvises biologisk. Depresjon for eksempel, som er ansett å være den årsaken som forårsaker flest tilfeller av selvmord i dag, eksisterer ikke rent medisinsk eller vitenskapelig, i følge Szasz.

Scientologi-kirken har jo alltid vært i mot at folk oppsøker psykiatrien, fordi deres metoder er så forferdelig mye bedre enn psykiatriens. Og de koster ikke mer enn hva celebriter som Hank von Helvete og Tom Cruise har råd til. Dessuten er det bare medikamenter innen psykiatrien som forårsaker selvmord, for i følge Szasz så eksisterer ikke psykiske lidelser. De er myte alle sammen, til og med psykose, som Szasz frontet i en kamp for mer humanitær behandling, istedet for datidens lobotomi og elektrosjokkbehandling. Sistnevnte er aldri blitt funnet å medføre skade på pasienter, og brukes i moderne former i dag mot blant annet alvorlige depresjoner, som bipolar lidelse, der annen behandling eller medisin ikke virker å fungere. Overraskende nok for Szasz har elektrosjokkbehandling gitt såpass positive resultater at det ville holdt som vitenskapelig bevis under enhver vitenskapelig metode, vil jeg tro. Dessuten er elektroterapi adoptert inn i blant annet fysioterapi, i muskelbehandling eksempelvis, og overraskende nok er det positive resultater der også!

Jeg har generelt sett ikke noe i mot kontroversielle påstander eller andre synspunkter enn de som deles i samfunnet, men jeg mener at von Helvete mangler en viktig faktor i sitt korstog! Det er en alternativ til tvangsbehandling! Hvilke alternativer har han, annet enn Narconon, som kan erstatte dagens bruk av tvangsbehandling? Narconon kan forresten ikke erstatte tvangsbehandling for annet enn tvangsavrusning, men siden det er humbug, så kan det i beste fall ikke erstatte det heller! I verste fall ødelegger det livet til vedkommende - hvis han eller hun er en dobbeltdiagnosepasient. For det holder ikke at en tosk av en professor, som for øvrig har noen synspunkter som jeg personlig kan dele med ham - men alt i alt så er jeg uenig med de fleste punkter han ramser opp - kommer med påstander som mer og mer blir forkastet i tiden fremover virker det som.

Ifølge påstandene til Szasz, ville for eksempel ME og whiplash være tilstander som er falske sykdommer, fordi de ikke kunne vises biologisk eller på tester (whiplash og whiplashlignende skader kan ikke alltid påvises på tester). Dessuten påstår han at konsensus og sammensatte symptomer var kun forbeholdt mentale lidelser, og foruten de to nevnte sykdommer (ME og whiplash), så har vi Kawasaki-syndromet og Meniere sykdommen, som på lik linje baserer seg på samme diagnosegrunnlag som mentale lidelser. Dette synes jeg ikke er imponerende av en prisbelønt grunnlegger (kamp for humanitær behandling av pasienter) og innehaver av tittelen professor i psykiatri. Dessuten så er denne håndsopprekningen, eller konsensus, gjort av anerkjente psykiatere, fagkyndig ekspertise, som går ut på å klassifisere lidelsene innenfor et ordnet system - som igjen skal være retningslinjer i behandling.

Det er ikke for å putte folk i båser eller for å finne opp nye lidelser, men for å bedre kunne forstå mentale lidelser, som vanskelig lar seg påvise biologisk og på tester for øyeblikket, men akkurat som med ME og whiplash, så øynes det fremtidige muligheter - spesielt nå som nevrologien og psykobiologien får utviklet sin fremgang - og i dette tempoet vil en teori snart være fremskaffet, så riktig at det lar seg påvise også biologisk eller etter adekvate målinger. For eksempel synes det å virke som om Bipolar lidelse er arvelig, og i tillegg så er det en alvorlig depresjonsform, hvilket i følge Szasz ikke eksisterer og som i følge Szasz ikke kan behandles med medikamenter, og i følge Szasz er en myte. 3 feil på 3 mulige imponerer ikke meg når du er professor i psykiatri, uansett om det finnes argumenter som virker forlokkende og som jeg delvis deler med professoren, så vet jeg at det finnes psykiatere som er for psykiatri, som har de samme synspunkter jeg synes er forlokkende, som de Szasz har!

For øvrig er CCHR motstandere av medisinering av barn og unge, noe jeg for øvrig skjønner godt, men så vidt jeg vet gjelder dette ADHD behandling med ritalin. Så vidt meg bekjent er det ikke påvist at overvåket behandling med Ritalin til unge er skadelig, eller at sentralstimulerende i slik farmakologisk terapeutiske doser er avhengighetsskapende. Tvert imot har tidlig bruk av sentralstimulerende midler i terapeutisk behandling hatt forebyggende effekt, om jeg ikke tar helt feil. Dette er forskning basert på klinisk studie vil jeg tro, om dette anerkjennes av Szasz sitt syn på hva som er vitenskapelig basert eller ikke, vet jeg da søren. Kliniske studier har blant annet medført til legers bestemmelse av nedtrappingsdosering for benzodiazepiner, der en har klart å finne fram til ekvivalente doser fra benzo til benzo i en nedtrappingsplan. At det fungerer er bevis godt nok for skolemedisinen, at de må bruke skjønn i enkelte tilfeller, burde ikke komme som en overraskelse for de med gjennomsnittelig interesse for medisin og farmakologi, psykologi eller lignende.

For å gjøre en altfor lang post noe kortere, så lurer jeg på hva dere mener om Hank von Helvetes og CCHRs korstog mot psykiatrien, og om det finnes noen med egne erfaringer enten med rusomsorg, ruspsykiatri, psykiatri eller tvangsbehandling, som kunne tenkt seg å dele sine synspunkter med oss? Selv har jeg nesten 8 måneder sammenhengende erfaring med psykiatrien i Norge, der jeg var mer eller mindre på såkalt frivillig tvang - hva nå enn dere måtte få ut av det - og var i denne perioden med folk på tvangsbehandling, dom for tvangsbehandling, paragraf 12 sonere, frivillige og langtidspasienter. I tillegg var jeg plassert med disse lidelsene:

- Schizofreni
- Bipolar lidelse (Type 1 var det vel)
- Alvorlig depresjon (endogen eller melankoli var det vel)
- Multidiagnosepasient med klare reaktive psykoser, gjenganger
- Psykotiske pasienter innenfor de fleste områder av psykose, også organisk
- Sterk ADHD pasient først behandlet med ritalin, deretter strattera
- Angstpasienter var stort sett alle sammen
- En med det som jeg antar er Hebefren Schizofreni, langtidspasient
- En med særdeles vanskelig psykotisk depresjon av noe slag og personlighetsforstyrrelse
- Et par-tre med personlighetsforstyrrelse, derav den ene sannsynligvis var særdeles alvorlig. Ellers var det unnvikende personlighetsforstyrrelse på en av dem og schizoid på en annen.
- Antagelig en eller annen autismepasient med psykose, men hilste/snakket aldri med vedkommende
- Kriminelle, voldelige og destruktive tvangsbehandlingspasienter, enten ved dom eller av helsepersonell/familie/politi, hvorav gjennomsnittet lå på rundt 3 års behandlingstid. Den lengste hadde hittil vært under tvangsbehandling i 7 år. Med unntak av utseendet og en merkelig logikk, så kunne jeg ikke akkurat se at disse trengte tvangsbehandling. Men da en av dem angivelig skal ha tent på madrassen sin tidligere, så kan det nok tenkes at det ikke var så galt med tvang allikevel.
- En med paranoid psykose, men denne fikk jeg ikke snakket eller kontakt med, siden vedkommende ikke var på min avdeling, men på langtidsavdelingen (over et år) og ble bare tilskuer til en medpasient som kjente denne fra tidligere opphold.
- Depresjonspasienter var også der, men hvem dette var var vanskelig å si, siden de enten ble inne på rommet sitt, eller ikke viste særlig depressive tegn i miljøet
- En sociopatisk rullestolkjører som likte å kjøre ned folk for moro skyld med rullestolen sin, møtte jeg titt og ofte under utetiden. Vedkommende var underlagt langtidsbehandling og hadde et såpass rykte at vedkommende ikke fikk lov til å gå (rulle) ut alene, eller bevege seg alene på området; ellers avhengig av pleier. Antar vedkommende var psykotisk med personlighets- eller atferdsforstyrrelse, samt utviklingsforstyrrelse.
- En tidligere bekjent med et spekter av alvorlige sinnslidelser i følge vedkommende, som fikk denne til å sendes til sykehus istedet for glattcelle, varetekt eller fengsel neste gang vedkommende knuser kneskålene, eller stikker noe spiss inn i en tilfeldig forbipasserende. Veldig betryggende at advokaten dennes fikk løslatt denne fra tvangsbehandlingen før avsluttet behandling.

Ca 6 måneder etter at jeg selv hadde vært ute av institusjonen, møtte jeg tilfeldigvis denne med en tidligere medpasient, og vedkommendes forslag om å rane den neste som kom i grønn fløyelsjakke, eller noe i den duren (var flere alternativer), med en spiss gjenstand rappet på tikronersbutikken eller hva pokker det var for noe, samt en glassflaske cola til å slå offeret bevisstløs så det skulle bli enklere å ransake offeret for verdigjenstander, var ikke spesielt tiltalende for meg.

Siden jeg kjente vedkommende litt fra før av, og foruten noen væpnede ran og en del voldsepisoder med legembeskadigelse til følge, visste jeg at vedkommende - ihvertfall etter mitt inntrykk - ikke var så veldig ustabil og aggressiv mot bekjente, selvom kamerater av vedkommende hadde vært innblandet i noen blodige episoder tidligere, så jeg fikk frem et klart og tydelig nei - det var ikke aktuelt for meg eller kameraten min.

Medpasienten, den jeg møtte vedkommende (bekjente) med derimot, fikk veldig lyst til å teste de rådyre joggeskoa denne hadde kjøpt, og slå alle mulige fartsrekorder som til da var målt - uten problemer, innrømte denne til meg senere. Til dennes forsvar var min bekjente fremmed for personen, og utseendemessig kan vedkommende skremme ganske hardbarka typer, for å si det sånn.

Mine erfaringer, til tross for at også jeg er en smule bekymret for tvangsbehandling, er at dette umulig - med det spekteret av "myter" i følge Thomas Szasz, professor i psykiatri og scientologi-partner med CCHR - kan være Hank von Helvetes oppgave å bekjempe?

I forhold til enkelte av tvangsbehandlingspasientene, ihvertfall de som sonet, ser jo von Helvete ut som en pussycat, og det blikket han forsøker å få frem under opptredene, er jo like skummelt som Lady og Landstrykerens blikk under pizza-scenen, i forhold til disse mytepasientene når en upopulær avgjørelse ble tatt av ansvarlige pleiere - hvilke hendte ofte.

De gjorde ingenting, svarte høflig tilbake (ihvertfall etter min skala), og fulgte oppfordringen uten å mukke - men om blikk kunne drepe, så var spesialisthelsetjenesten tom for pleiere ute i miljøet, eller på fellesturer ihvertfall! Men ellers var jo disse stort sett hyggelige, stille og greie mennesker, som hadde de samme historiene om pleierstanden, sykehuset og pasientene som ellers er vanlig i miljøet, til tross for pleierenes forsøk på å forby oss slik konversasjoner pga påvirkningskraften dette kunne ha på nye pasienter.

Forståelig nok ble det ofte pyntet på historier rundt miljøet og leger, og akkurat den legen jeg hadde var av det virkelig søte slaget, en lekkerbisken ble legen kalt av oss pasienter, så det gikk noen pyntede historier om denne også, som jeg lyttet interessert til. Virket ikke som om denne legen ihvertfall, hadde gjort noe annet enn å hjelpe disse pasientene, og meg også må jeg legge til, på mest mulig skånsom måte - selvom noen kalte legen for maktsyk hu... på de dagene da en stod opp på feil ben. Det er lov da, synes jeg.

Alt i alt - oppholdet karakteriserer jeg som like ille som å være i forsvaret. Det var lengden, tiden, på oppholdet som var verst. Etter de tre første månedene vil man virkelig bort, så langt bort fra institusjonen som mulig, og medisineringen, eller eksperimentering av medisiner, som var verst. Det positive var de lange oppholdene fra rusinntak, helt til vi misbrukte tilliten på slutten og hadde oss et rusmaraton de gangene vi kunne. Noen andre med erfaringer eller synspunkter som kan hjelpe kompetente von Helvete i kunnskapsbiten rundt psykiatrien, sett fra enten pasient, pårørende, jobbmessig eller annet relatert synspunkt? Eller noen med sterke meninger som vil dele sine synspunkter rundt dette temaet?