Jeg hørtes kanskje litt teit ut. Men hovedsaklig var det tidsrommet jeg "reagerte" litt på

Ett år kun for reising er griselenge. Og ikke minst dyrt - med mindre du vil leve som en backpacker som jeg tror man blir rimelig lei av raskt. Ikke bare må du spare opp penger for så og nullstille deg igjen, men du utsetter et viktig år av livet ditt. At du har vært på bed & breakfast i Goa betyr null når du er på jobbintervju

Jeg har aldri hatt foreldre med ekstra kontantstrøm jeg kan mooche av, men har vært nødt til å skaffe det meste selv slik som lommepenger siden jeg var ungdom, moped og bil osv opp gjennom årene ved å jobbe/spare. Og av den grunn føler jeg økonomisk stabilitet og fremgang trumfer reising i ett helt år med mindre du er rik og allerede har alt på stell.

Og du som trodde jeg bare hadde sittet på rommet mitt og råtnet siden jeg skyr verden har feil. Jeg har vært heldig nok til å ha mulighet til å reise korte turer til tokyo, macau, dubai, selv stockholm syns jeg er stas

Jeg har over årene jobbet som alt mulig, opparbeidet meg generelle kunnskaper innen nettbutikk og div salg, og har idag et ganske greit firma jeg driver alene med en kompis på hurtigtast hvis jeg trenger et par ekstra hender

Dette gjør at jeg kan jobbe over nett og ikke engang trenger å være til stede fordi alt går nesten automatisk nå. Og jeg er evig takknemlig for at jeg valgte å koke på lageret til Posten i ett år og fantaserte om et bedre liv 8 timer om dagen

Med andre ord: du kan reise nå og ta skittentøysvasken senere men jeg foretrekker at ting er stabilt og kroppen er sliten av jobb før en ferie er aktuelt. Men ett år er ganske drøyt lenge