For meg virker dette som totalt bortkastet tid. Alle prater så stort og godt om "reise rundt i verda og oppleva verda"

Jeg antar at du er en ung herremann som har hele livet foran deg, som du bør begynne å forme så fort som mulig. Etterhvert kan man da reise rundt når alt rundt seg er stabilt med tanke på økonomi, bopel osv.

Ja, nå kommer det garantert noen å sier at når man blir eldre finner man ikke tid til å kunne reise rundt i verden. Men når du blir eldre kan du faktisk reise så mye du bare vil når ting er på stell og du er blitt mer livserfaren.

For min del flyttet jeg til utlandet for å studere på universitet, og i samme slengen fikk reist til et helt annet kontinent automatisk - men ikke pokker om jeg skulle ta på meg ryggsekken å vandre rundt i Australia, Laos, Afrika m.m bare for å "oppleve" verden. Jeg håper jeg ikke er den eneste som tror dette - men jeg mener dette med å oppleve verden er veldig oppskrytt.

Verden er stygg som juling, vandre rundt i skitne land bare for å oppleve det som kalles verden.

Har en haug med venner som "uuuu skal ut å reise dah, bli verdensvant" - nå sitter de der med nåla i veggen og aner ikke helt hvorfor de kastet bort alle sparepengene sine + mer til bare for å se noen oppskrytte steder

Kom heller ordentlig igang, få en automatikk og rutine som tillater deg til å ha litt frihet innimellom - så reiser du til krampen tar deg - drar hjem, og fortsetter vanlig.

Jeg er ikke enig i at reising skal ta ett helt år. Eksen min hadde også spart i årevis for å reise på tullete backpacker-tur til Asia som en hippie, og tror neppe det var "skikkelig fett" mer enn 10% av tiden, resten av tiden var bare loking og vandring. Så fett er det ikke etter at du har vokst opp med Playstation, Youtube og internett og allerede vet hvordan alt ser ut overalt i verden.

Det kan ordnes på 2 uker til Asia på snorkleferie med hotell og deilig mat.

PRIORITIES. MINE ARE WORK, WORK MEANS MONEY, MONEY LEADS TO FREEDOM