Sitat av
dukjærenorge
Hvis en setter seg ett mål, må en kanskje ofre noe, på veien til målet som faktisk hadde vært bedre for deg, og ja det er pinefullt. Bare fordi en skal holde seg til ett mål som kan ha blitt for gammelt på veien, som eks.
Det er tydelig at du ikke er kjent med NLP, eller andre systemer som benytter seg av den måten å tenke på, som trådstarter beskriver. Det å vurdere eventuelle ulemper med å nå et mål, det være seg ting man må oppgi underveis eller direkte negative konsekvenser av å oppnå selve målet, er en sentral del av prosessen. Hvis målet/målene du har satt deg er velovereide og du virkelig er motivert til å nå dem, blir veien du må gå skjelden pinefull.
Sitat av
dukjærenorge
Men alt det mellom fødsel og død er vel å leve, er det ikke det som er livet???
Absolutt, men hva du velger å gjøre med livet ditt er en ganske annen sak. Det er det vi snakker om her.
Sitat av
dukjærenorge
Passiv tilskuer?? Jeg velger like mye, uansett om jeg nyter livet, eller har mål. Jeg syns ikke det er og å være passiv tilskuer. Hadde jeg vært passiv tilskuer hadde jeg ikke valgt.
Greit, men hvis du ikke setter deg mål, tar du bare de valgene du får servert i fanget. Antakelig kunen du fått mer spennende valg, om du hadde oppsøkt dem.
Sitat av
dukjærenorge
Forskjellen ettter mitt skjønn, er at du velger ut ifra ett gammelt valg, mens jeg velger konstant ut fra erfaringer jeg har hele tiden. Sånn sett, vil jeg snu det og si at det faktisk er du som er mest passiv.
Igjen misforstår du fordi du ikke har satt deg inn i hva vi diskuterer. Det handler ikke om å sette seg et mål, for så å tviholde på dette livet igjennom, uansett hva som skjer. Tvert i mot! Om du bevistgjør deg dine mål, virkelig reflekterer over hvordan du kan oppnå dem, hva som vil skje når du oppnår dem og hva du eventuelt må ofre, da er du bedre skikket til å se om et mål er utdatert og bør forkastes, endres eller byttes ut.