Når jeg leser dette, så sier det meg at du bør studere kildekritikk nærmere.
Nei, karbohydratfri diett (ketosediett) har aldri (hvis en ser bort ifra inuitter) vært en del av noens diett. Men problemet er heller, at vi sitter mest på ræva, og spiser så næringsrik og kaloririk mat, som nesten ingen før oss har hatt råd til. Det er få i dagens Norge, som egentlig vet hva sult er.

Så den opprinnelige steinalder– bronsealder–, jernalder–, vikingtid–, middelalder– og så videre-dietten har vært å få nok energi i kroppen, av noe som en ikke døde av iløpet av noen dager, så en klarer dagens arbeide, som gir nok mat at en på nød og neppe overlever vinteren. Selvsagt så hadde de rikeste nok og spise, da særlig i de siste epokene i denne listen. Men de som ikke var født med en sølvskje i munnen, hadde strie kår.

Kan bare nevne dette, som at det var ikke uhørt at noen var så fattige føre andre verdenskrig, at dem satt og spiste f.eks. kokt abbor på julekvelden. Dem hadde ikke råd til ribbe. Til hverdags var det mye grøt og brødmat, og arbeidet var ofte hardt. Jeg vet om folk, som var i tømmerskauen på 30–,40– og 50-tallet. Dem sov da i trekkfulle koier, som dem fyrte som bare faen i, og lå mange isammen. Når dem spiste var det mye brømat, poteter og flesk. Energibehovet var såpass, at dem drakk fleskfettet fra panna på rundgang. Og mange av dem hadde ikke akkurat mye fett på kroppen.

I førhistorisk tid gikk hverdagen med til nesten bare å finne mat. Det var ville vekster, jakt og fiske. Flere av de vekstene, som antagelig ble spist, har vi funnet ut senere er direkte kreftfremkallende og leverskadelige. Om våren var det å kaste seg over det, som var grønt av C-vitamin mangel (skjørbuk). Langs kysten har du bl.a. en plante med navn skjøbuksurt, som blomstrer omtrent nå. Den kastet folk seg over, og den inneholder mye askorbinsyre (C-vitamin).

De spiste også vårkål, som er giftig. Den er ikke veldig giftig, men heller litt svakt giftig. Den inneholder det samme giftstoffet som alle i soleieslekta, hvitveis, blåveis og mange andre i soleiefamilien har, nemlig et glykosid med navnet ranunkulin. Dette spaltes til et stoff med protoanemonol, som er ganske ustabilt. Det reagerer med DNA og diverse proteiner bl.a. i cellemembranene. Utvendig og i munnen så ser en røde utslett til blemmer ved relativt milde eksponeringer. Ved større eksponeringer får en åpne sår, i verste fall kan en dø.
En av de artene med høyest ranunkulininnhold, ble brukt av tiggere, der de gnidde den i ansiktet. Av dette fikk de åpne sår, som gjorde at de tjente mere som tiggere. For da var det bl.a. en kultur at spedalske fikk en slant, da dem ikke fikk eller kunne jobbe til livets opphold. Denne soleiearten heter tiggersoleie, så da vet du hvorfor det. Men altså når du spiser disse plantene, så får du sår i munnen, sammen med i urinveissystemet. Dette skal vist svi ganske heftig, når du tisser.
Vårkålen har bare en liten brøkdel av ranunkulininnholdet, sammenlignet med tiggersoleien. Men det er kjent at en skulle ikke være grådig med vårkålsalaten, før en angret på det.

I middelalderen så spiste folk flest grøt av bygg, rug og/eller havre. Det var grøt dag ut og dag inn. Særlig hos rug, så var den utsatt for en soppsykdom når sensommeren og høsten var fuktig. Denne soppen heter meldrøye/mjøauke på norsk, eller Claviceps purpurea vitenskapelig. Denne soppen inneholder flere ergot-alkaloider. Den enkleste av dem er ergolin, så har du andre som agroklavin, ergometrin, ergotamin og ganske mange flere. Ergotamin og en del andre kan spaltes til bl.a. lysergsyre. Lysergsyre med noen modifikasjoner er LSD (LysergSyreDietylamid). Folk spiste dette soppinfiserte kornet, og de ble syke. Mange fikk prikking i armer, bein, spydde og fikk dundrende hodepine. Mange andre fikk hallusinasjoner, og noen av dem ble brent som hekser på grunn av dette. Mens hvis du fikk i deg det her over tid, så er en av giftenes virkning at de bl.a. trekker sammen blodårer. Dette har vært brukt mot migrene i noen lunde moderne tid, men langvarig virkning er at lemmer får alt for lite blod. Blodomløpet ble så dårlig at mange fikk koldbrann. Har du koldbrann råtner beinet eller armen på rot. Er du heldig råtner den, tørker inn og visner vekk. Er du uheldig, så kryper denne forråtnelsen innover i kroppen, og du dør av infeksjonen eller toksiner fra infeksjonen.
I middelalderen var det i uår epidemier med det beskrevet ovenfor. Dette heter forresten ergotisme.

Ellers ble multer og tyttebær mye brukt. Dem inneholder askorbinsyre, særlig multe, men de begge inneholder også en del benzosyre. Benzosyre og benzoater er et velkjent konserveringsmiddel. Så disse bærene kunne da legges i en skinnsekk, så ble det spist litt av dette daglig, for å overleve vinteren. Disse var de eneste, som ikke hadde så lett for å mugne.

Bare for å poengtere hvor viktig landbruket er for vår eksistens: I 1920 var det ca. 2 milliarder mennesker. I 1925 begynte Samuel Eyde og Krisitian Birkeland og produsere "kunstig lyn". Det var kjent at tordenvær dannet nitrater, og det vokste mye bedre i åkerene etterpå. De lagde lysbueovn, som de sendte luft igjennom. Da fikk du nitrogendioksid, som ble reagert med vann til salpetersyre. Denne syra ble reagert med kalk, og du fikk kalksalpeter. Altså dette var en revolusjon sammen med traktoren noen tiår etterpå. Det er det moderne landbruktet + litt vaksiner og antibiotika, som gjør at det kan leve 7,6 milliarder mennesker på jorden idag.

Men dette er komplisert. For hvis du bruker plantene til å fore opp dyr, så får du et energitap. Dyrene bruker energi på å løpe rundt, holde kroppsvarmen, kroppsprosesser og mye annet. Dette blir et energitap. Vi har avlet på husdyra, så fôrutnyttelsen blir bedre. Altså energitapet blir mindre.xHos ville dyr er dette energitapet på ca. 90 %, altså 10 % blir gjort om til nyttbart kjøtt. Det mest effektive hos landdyrene er slaktekylling (ca. 1/2–1/2,5), slaktegris (1/2,8–1/3,5), storfe (1/6–1/7,5) og sau (1/8–1/9,5), altså slaktekyllingen er den mest effektive til å omdanne fôr til kjøtt. Men hvis du ikke vil leve på poteter, havre og noen få andre matvarer i enkelte deler av landet, så er det store arealer i Norge, som det er mest hensiktsmessig å dyrke gras. Hvis det er gras du har, så må du ha en drøvtygger for å omdanne dette til kjøtt. Men det beste for planteten generellt sett over hele kloden, er å leve på grønnsaker og belgfrukter.

Med dagens avlingsnivå (som vi sikkert klarer å pine opp litt til uten GMO), så vil denne planten gå lukt til helvete, om alle skal kun spise kjøtt. Særlig med tanke på, at befolkningen vil nå 10–11 milliarder før befolkningskurven flater ut. Tingen er et variert kosthold med mye fiber. Så får en justere posjonsstørrelsen etter energiforbruk og vekten. Det er nermest en vrangforestilling at en skal være mett hele tiden. Faktisk så vil volumet av magesekken tilpasse seg inntaket. Det samme gjelder sultfølelsen, vil også tilpasse seg.
Faktisk så er mangel på fiber i kosten ett av de virkelige store grunnene til tarmkreft, og fiber får en kun via plantekost.

Ellers hvordan liker du moralen? At du skal sitte å overspise kjøtt, så du ikke legger på deg. Mens det i noen steder av verden, så sitter det fortsatt mennesker den dag i dag, og rett ut sulter ihjel.
Spis mest plantebasert kost, og spe på litt med kjøtt for proteinenes skyld. Men kostholdet har aldri vært så bra som nå! Husk for noen tusen år siden, var du styggammel og utslitt når du var 30–40. De fleste døde før en alder av 30.