Du har desverre anynymt postet, ellers kunne jeg sendt deg pm med kontaktinformasjon til meg.

Den ville lydet som så;

Du kan ringe meg på en anonym kryptert kanal, vi kan prate om alt mulig uten noe dømmelser for hva enn du har/opplever eller tenker. Livet er tungt. Livet er vanskelig. Vi er insane forskjellig alle sammen, slik er det bare. Mange dømmer seg selv og hater seg selv fordi man måler seg med andre - uten å realisere at utrolig mange andre der ute er like. Livet er verdt å leve - med riktig perspektiv over tid! - Uansett sykdom, syndrom eller tankegang - så fremst man ikke ytrer hat, ondskap og ellers andre negative ting mot andre mennesker ( Her er det også verdt å merke seg at mennesker med mye "hat og ondskap" kommer av sitt eget perspektiv på livet ovenfor andre, på grunn av sitt nåværende perspektiv av sitt eget liv.)

Alle trenger hjelp, alle støter på ting i livet som ikke kan takles alene. De som ikke har noen rundt seg får det ekstra vanskelig. Hjernen vår har den egenskap av å programmere vår reaksjon og oppførsel ut fra repeterte opplevelser, eller også gjerne enkelte opplevelser - da kalt ptsd dersom det er et vedvarende problem eller adferdsendring. Vi kan derimot bevisst ved forståelse og kunnskapsgjøring av vår menneskelige natur, vår hjerne og ellers funksjonen til responsene vi har mot alt og intet - endre vårt perspektiv og dermed over tid også endre vår måte å takle både livet, følelser, måten vi opererer på og få bedre innsikt i ens selv ego - ved å konfrontere bevisst det som skjer i ens liv og i ens hjerne.

Vi har større kontroll over ting enn man skulle tro, selvom ekkoet til alt fælt der ute(og inne) blir større og større. Faktumet er at alle mennesker trenger hjelp (alle - og ja ALLE). No shame. Folk flest håndterer dette ved manipulasjon, eller ved å "stjele" det man som menneske trenger av affeksjon, trygghet, sosial akseptanse og kjærlighet - selvom nærmest igen av dem som gjør det, vet at man gjør det - det er en menneskelig håndtering av å passe inn og tilpasse seg.

Faktumet er at alle mennesker er super sårbare. Vi alle trenger det samme. Kjærlighet, tilhørlighet, en mening og selvfølgelig mat/drikke og husly- vi trenger ikke mye mer.

Du er fortviler og fortapt - men du har kommet hit!

Du har nådd ut til en samling av mennesker fordi du er fortvilet. Du er ikke på siste stopp. Du søker nå hjelp - og hjelp får du når du spør. Du trenger nok mer hjelp enn hva vi her kan tilby, men ikke gi opp håpet på at ting kommer til å bli bedre.